Hvem har skylden for at Norge står igjen på perrongen?

7

Vi famler akkurat nå, innrømmer NHO-leder Kristin Skogen Lund. Sannheten er at vi har famlet i mange år. Delingsøkonomi, kunstig intelligens og robotisering er utpekt av World Economic Forum som teknologier som vil forandre verden. Norge står igjen på perrongen, mens digitaliseringen tvinger frem endringer i stadig raskere tempo.

Pussig nok er det et amerikansk oppstartselskap som bringer temperatur og frykt inn i norsk samfunnsliv. Uber kunne aldri ha vært norsk. Vi har ingen kultur for å utvikle denne typen selskaper i Norge. I dag tidlig fikk jeg en push-melding fra Dagens Næringsliv som fortalte at Oslo Børs stuper med 3 prosent. Oljenprisen styrer Oslo Børs. Hadde Norge jobbet proaktivt  kunne vi vært et land som baserte sin fremtid også på teknologi og nye fremtidsrettede forretningsmodeller. Det er vi ikke. Vi er i bakleksa. 2015 ble året hvor mange forsto alvoret. Derav dagens tema på NHOs årskonferanse. NHO´s fokus på delingsøkonomi, kunstig intelligens og robotisering kommer mange år for sent.

Mange leter etter raske løsninger. Det brutale svaret for NHO-deltagerne er at yrker og bransjer vil forsvinne, og tempoet vil være skremmende. Mange spår at den tredje industrielle revolusjonen vil rasere arbeidsmarkedet. Ledere som ikke har inkludert digitalt lederskap står igjen på perrongen. De kan kaste seg på siste tog. Da sitter man ikke i førersetet. Vi kommer til å få mange Kodak moments i årene som kommer.

Uber blir en paraply for en rekke tjenester innenfor den omstridte delingsøkonomien

Ryktene har svirret lenge. I går fikk jeg vite fra en Uber-sjåfør at selskapet også planlegger å lansere en rengjøringstjeneste i Oslo. Uber kan bli en paraply for en rekke tjenester innenfor den omstridte delingsøkonomien. Mange innovatører vil etablere seg som utfordrere til eksisterende virksomheter. Jeg tipper Uber raskt kobler seg opp mot kunstig intelligente assistenter slik at de bedre kan hjelpe oss til å få løst tjenester etter-behov-modellen.

Uber har aldri vært et taxiselskap. Selv har de kalt seg en Next Generation App. Strategier endres raskere enn før. Ubers fremtidige forretningsmodell rommer langt større forstyrrelser enn det vi har sett så langt. Det er disse innovasjonskulturene norsk næringsliv skal hamle opp med. Når NHO-lederen innrømmer at mange famler, betyr det nærmest carte blanche for gigantene som kommer inn i det norske markedet og fører inntektene rett ut. Norske politikere har heller ikke svaret. I stedet er det frykten som rår. I noen leire er det nesten som å høre ludittene (teknologimostanderne fra den første industrielle revolusjonen) snakke.

Ubehagelig erkjennelse

Derfor vil det bre seg en ubehagelig erkjennelse hos mange av deltagerne under årets NHO-konferanse. Svarene finne ikke i salen. Ingen kan fortelle mediebransjen hvordan de skal komme helskinnet gjennom sin transformasjon. Heller ikke bankene som utfordres sterkt av nye utenlanske selskaper innenfor fintech. Arbeidstagerne vil ikke få betryggende svar på hvordan yrker og bransjer skal overleve.

Blant temaene som skal diskuteres under NHO´s årskonferanse er delingsøkonomi og robotisering. Bransjer digitaliseres, forretningsmodeller endres, tradisjonelle virksomheter forstyrres og tjenester etter-behov-modellen tvinger frem sterkere innovasjon i den delen av næringslivet som har sin virksomhet hovedsaklig utenfor nettet. Alle bransjer digitaliseres. Absolutt ingen slipper unna. Det er i ferd med å sige inn som en ubehagelig erkjennelse.

Bente Sollid Storehaug, adm. direktør i ESV Digital, Nordic

Bente Sollid Storehaug: Adm. direktør i ESV Digital, Nordic. Jobber med datadrevet attribusjon (måling av effekt på tvers av digitale kanaler) og personaliseringsteknologier. Serie-gründer. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge. Medlem av konsernstyrene i Polaris Media ASA, Cxense ASA, Europris ASA og Eika-Gruppen. Styreleder og medeier i start-up selskapene Dot GLOBAL, Cloudnames og EnerWE AS. Bente er medlem av kulturministeren og næringsministerens nye næringspolitiske råd. Bente er også oppnevnt av Regjeringen til å sitte i et ekspertutvalg som skal vurdere den fremtidige finansieringen av NRK. Etablerte Digital Hverdag i 1993 som i dag er børsnotert under navnet Bouvet ASA på Oslo Børs. Tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

NHO-leder Kristin Skogen Lund har satt ord på mange tanker rundt delingsøkonomien de siste dagene. Hun utrykker ikke minst at mange famler, omstilling er nødvendig og konsekvensene kan bli fatale for både arbeidstakere og næringsliv. Digitaliseringen er i ferd med å demonstrere sin makt. Robotene og kunstig intelligens vil gjøre menneskene til robotenes husdyr, hevdet tidligere Apple-gründer Steve Wozniak i fjor sommer.

Hvem har ferdigheter som ikke kan erstattes av maskiner eller roboter?

Vi trenger ikke lenger fundere på om den tredje industrielle revolusjonen berører oss. Bransjer kommer til å slukne som døende stjerner og folk vil få panikk, var den dramatiske spådommen fra Stanford-forsker Vivek Wadhwa i en kronikk i Washington Post på sensommeren. Han tror at vi i løpet av 15-20 år vil gå inn i en fremtid uten jobber. Hele bransjer vil forsvinne. Dette har selvsagt skjedd tidligere i historien, men det har i følge Wadha aldri skjedd i samme fart og like stor skala som nå. Hvem har ferdigheter som ikke kan erstattes av maskiner eller roboter? Hvem blir den nye eliten som ikke trues av roboter kunstig intelligens?

LES OGSÅ: 4 nødvendige kompetanser for digitale vinnere

Hvem skal skrive algoritmene som skal styre de store teknologiene og endre strategier slik algoritmer har gjort for disruptive selskaper som Facebook, Amazon, Netflix og Google? Mennesker med analytiske evner, datadrevne forretningsutviklere, matematikere og sterke operasjonelle rådgivere, som iverksetter handling og tiltak, har gode år foran seg. Digitaliseringen vil ta livet av fordyrende mellomledd. Arbitrasje-aktører har ikke spesielt gode utsikter. Aktører som har denne forretningsmodellen famler aller mest. Deres dager er talte.

Alle yrker som kan automatiseres vil overtas av intelligente roboter. Store datamengder som danner grunnlag for maskinlæring og mønstergjenkjenning vil effektivisere og skape nye og bedre beslutningsprosesser. Dette er ikke lenger en klisje fremført av overivrige digitale evangelister; Næringslivet står overfor dramatiske endringer. 2015 ble på mange måter det året som fikk mange ledere til å innse alvoret. Derfor er også robotisering, digitalisering og delingsøkonomi tema på årets viktigeste konferanse for norsk næringsliv.

Brutal straff for å stå igjen på perrongen

Hvor står vi? NHO-leder Kristin Skogen Lund helgarderer seg i de siste dagers intervjuer. Hun er både for og i mot. Hun ser fordeler og ulemper. Hun er bekymret og optimistisk. Nå trenger vi mer enn noen gang proaktive ledere og politikere. Det er ikke første gang vi står på sidelinjen og ser en rask teknologiutvikling komme. Tilslutt har vi stått så lenge på perrongen at vi ikke lenger har noe valg. De nye aktørene etablerer en sterk posisjon, overlegen distribusjon, merkevare og popularitet hos brukerne. Slik tok Facebook og Google mediebransjen på senga, slik vil Uber ta en rekke tjenesteytende bransjer – én etter én. Slik tok AirBnB overnattingsmarkedet, slik har Apple forstyrret den ene bransjen etter den andre, slik tok Netflix livet av Blockbuster, slik tok Kodak selvmord, slik tok også Skype, Evernote, Mailchimp, Dropbox, Pinterest, Zendesk, Salesforce, Hubspot, Eventbrite, Spotify og Etsy sine markeder i løpet av få år. I dag har jeg et forhold til samtlige av disse selskapene. For ti år siden var mange av virksomhetene ikke etablert.

Slik vil nye og sterke innovatører fortsette å utfordre. Virksomheter som ikke tar innovasjon og tilpasning av egne forretningsmodeller på alvor – de vil gå tøffe tider i møte. Mange vil rett og slett bli borte. Det er den brutale straffen for å stå igjen på perrongen når de digitale ekspresstogene suser forbi.

Foto av Kristin Skogen Lund: Berit Roald, NHOs pressetjeneste

About Author

CEO Digital Hverdag. Styreleder i Boostcom Gruppen og Hitch AS. Medlem av konsernstyrene i Hafslund E-CO, Europris ASA, Eika-Gruppen, Polaris Media ASA og Motor Gruppen. Medlem Aftenpostens Digitale Advisory Board. Medlem av kulturministeren og næringsministerens næringspolitiske råd (2015-2017). Var også medlem av Regjeringens ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere NRKs fremtidige finansiering (2016). Etablerte Digital Hverdag i 1993, i dag børsnotert under navnet Bouvet ASA. Mentor for CEOs som leder teknologi-start-ups. Tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Abelia kåret henne nylig til en av de fremste IT-kvinnene i Norge (2017) og bladet Kapital listet henne som en av Norges mektigste kvinner (2018). Finalist til prisen Women´s Board Award (2018). Gjennomfører Executive Board Programme i regi av INSEAD 2018-2019.

7 kommentarer

  1. Egentlig ikke så interessant hvem som har skylden – som Andy M sa, det er oljepengene, kulturen og høy grad av statlig involvering, og det går begge veier. Spørsmålet er når vi skal ta den strukturreformen som trengs…

  2. Thorleif Faureng on

    Hvis jeg skulle peke på to syndebukker i denne saken, må det bli Telenor og myndighetene. Begge har lagt hindringer i veien for at folk flest skal flest skal få tilgang til digitale tjenester. Utbyggingen av høyhastighetsdatanett i Norge har gått altfor tregt og det har vært for dyrt.

  3. Flott at du fortsetter wake up callen. For de aller fleste beslutningtakere er digitaliseringen å betrakte som teknologi. Årsaken ligger i en av definisjonene på teknologi; noe som ikke eksisterte da du ble født…

    Jeg tror vi fremdeles er i en tidlig fase og innovasjonsmulighetene er nesten uendelige. Det spennende nå er jo i hvilken grad norsk næringsliv har fått den nødvendige oppvåkningen gjennom tapet av fremtidige oljeinntekter. Historien viser at «ryggen mot veggen» gjør at nye frø såes. Hvis så, kan neste fase starte hvor vi vil få se i hvilken grad nasjonens kulturelle styrke på tillit, samhandling og forutsigbarhet kan utnyttes til å skape og vinne frem internasjonalt med nye løsninger og virksomheter. Selv tror jeg vi har mye uforløst kapasitet til å utvikle nye næringssuksesser; gleder meg til nyskapingsarbeidet videre i 2016 og 2017.

    Et motsatt scenario er jo at vi med våre få innbyggere, sittende på hver vår tue, blir for ressurssvake i alle faser fra ideutvikling, introduksjon og volumutvikling og blir sittende igjen «på perrongen» med oljealderen som det historiske høydepunktet 1000år etter det forrige.

    Det gamle ordtaket er egentlig udødelig: «Når det blåser, setter noen opp levegger mens andre bygger vindmøller». Hva satser vi på?

  4. Som Espen Andersen skriver så er det å lete etter skyld eller årsaker for at man ikke lykkes mindre relevant. Det er litt «typisk norsk» å fokusere med på å finne unnskyldninger for ikke å lykkes snarere enn å satse alt og gjøre ett forsøk, og går man på trynet så forsøk igjen.

    Über og AirbNb er de store snakkisene om dagen, men dette er jo faktisk ikke noen revlusjonerende teknologi. Dette er markedsplasser som koblier levrandører og kunder av en tjeneste og kan med enkelthet adopteres av de fleste typer tjenester. Kan du ikke utvikle den selv så finner du fort noen i Inda som kan skrive kode for deg så lenge du klarer å konkretisere konseptet. Og at vi er helt uten denne type digitale tjenester fra norske gründere er jo ikke sant. Kahoot er ett prakteksempel på en løsning med stort potensiale og som har norske røtter.

    Men debatten i Norge går ofte på hvordan man kan hinde eller regulere nye innovasjoner til å passe innefor de rammene vi allerede har. Derfor var Eran Solberg sitt standpunkt om at vi ikke skal forby Über viktig.

    Roger A. Pettersen skriver også i Dagbladet at han ønsker tjenesten velkommen, men vil at den skal konkurere på samme grunnlag som den eksisterende taxinæringen.
    http://www.dagbladet.no/2016/01/07/kultur/debatt/meninger/kronikk/delingsokonomi/42649059/

    Skal man lykkes som gründer kreves det at ett eller flere hoder tar på seg tenkehettene og kommer frem til en ide de ønsker å satse alt på. Viljen og evnen til å satse alt avgjør ofte hvem som lykkes, i tilegg trenger man en god porsjon flaks og det riktige nettverket. Ett eller annet sted i prosessen vil man ha behov for tilførsel av kapital og om man får dette gjennom å belåne huset opp til pipa, finne privat risikokapital eller statlig tilskudd vil også være avgjørende. Sannsynligvis er viljen for å virkelig lykkes større dersom du har hentet kapital på andre måter enn via tilskudd fra Innovasjon Norge. Konsekvensene ved å ikke lykkes vil være større og dermed vil man stå på hardere for å få det til.

    Jeg har selv jobbet i IN i flere år og vet at de gjør en kjempejobb på mange områder, men det at de er mer bank med ganske stramme retningslinjer på hva de kan støtte enn en kompetansepartner som vil bistå gründere med å lykkes kan være årsaken til at det ikke alltid er de «beste» konspetene som får tilskudd. Kanskje er det også en sovepute for enkelte gründere ettersom de ikke risikerer like mye dersom de skulle mislykkes.

    Nye apper vil heller aldri redde verden eller erstatte oljeinntektene, men det er ingenting i veien for at neste snakkis innen nye digitale tjenester kommer fra Norge.

  5. Thorleif Faureng on

    Etter alle store ulykker nedsetter man en havarikommisjon for å finne årsakene til ulykken. Og hvis man mener at Norge er blitt «stående igjen på perrongen» med store negative konsekvenser, bør man snarest finne årsakene og gjøre noe med dem.

  6. Skremselspropaganda fanger oppmerksomhet og selger!
    Inntrykket er mange befinner seg i en slags opphauset innovasjonståke. Nesten på grensen til hysterisk.
    Nå må liksom alle være positive og ukritiske med en gang ordet innovasjon nevnes. Den som kremter, er gretten og negativ 🙂
    Men sånn har det blitt her på berget, et land overfylt til randen av kommunikasjonseksperter og andre ekseperter som kjemper om oppmerksomhet. I dette bildet kom det mystiske ordet «delingsøkonomi» nærmest som en gavepakke fra junaiten.
    Media ryddet plass slik at alle ekspertene fikk boltre seg og briljere med sine kunnskaper. Nå var det noe der som bare de hadde skjønt – ekspertene – noe de hadde grepet om, som alle var nygjerrige på, ville ha -og være en del av..
    Problemet med denne tilstanden er at nyanser og klare tanker forsvinner.
    Uber er bare et vanslig taxiselskap, som gjør det samme som taxier har gjort siden hest og kjerretiden, dog med en noget frekkere forretningsmodell. På den ene siden er modellen basert på å la hvermansen kjøre taxi og på den andre siden å sikte seg inn på kremkunde-segmentet i taximarkedet .
    Selv har jeg kobbet med taxiinnovasjon og har utviklet løsninger som ligger utenpå Ubers løsninger. Problemet er at jeg ikke har fått tillatelse til å lansere det i Norge. Jeg og mine partnere har heller ikke råd til å gjøre som Uber, herunder å sette alle norske advokater på saken, dersom vi gjorde som Uber og bare satte igang. Derimot vurderer vi nå å lansere løsningen i løvens egen hule, San Fransisco 🙂
    Kan lese mer om dette på min blogg, her https://ridesite.wordpress.com/2016/01/12/norsk-taxinaering-var-skjermet-mot-innovasjon-og-konkurranse-sa-kom-uber/

  7. Thorleif Faureng on

    Leser i dagens avis at Esa, Eftas overvåkingsorgan, mistenker Telenor for å ha misbrukt sin dominerende stilling i Norge til å hindre konkurranse. Esa sendte mandag et brev til Telenor med innsigelser mot mobilgigantens opptreden i tre norske markeder. Det skal bli interessant å se hva som kommer ut av den saken.

Leave A Reply