4 teknologier som vil forandre verden

0

På hvilke områder kan Norge kan fremme internasjonalt entreprenørskap i verdensklasse? Hvilke teknologier vil være avgjørende? Jeg er mamma til en 12 år gammel teknologi-interessert gutt. Han er opptatt av roboter, droner, kunstig intelligens og 3D printing. For ham er flere av disse teknologiene leketøy. Som mamma forklarer jeg at dette er fire innovative teknologier som alle vil forandre verden.

Det er mange år siden jeg så de første eksemplene på 3D printing – eller additiv produksjon. Tradisjonelt har vi produsert gjenstander ved å starte med materialer av f. eks. tre, metaller eller stein. Deretter har vi formet de gjenstandene vi har ønsket å skape. Additiv produksjon starter med løse materialer, enten væske eller pulver og deretter bygges tredimensjonale former ved hjelp av digitale maler. Under Digitalkonferansen ChangeIT i Kristiansand denne uken ble det delt ut en innovasjonspris. Statuetten var 3D-printet og skapt nettopp gjennom additiv produksjon. Digitalisert produksjon innebærer at produktene kan tilpasses hver enkelt kunde, i motsetning til masseproduserte industrivarer. Dette er digitalisering på sitt beste. I mediebransjen har vi gått fra massemedier til personalisert redaksjonelt innhold og annonser. Digitalisering henger tett sammen med automatisering, mens produktene og opplevelsene blir individuelle. Slik er det også med avansert 3D printing.

3D-printing spenner over et stort område. Bio-printing er allerede tatt i bruk for å generere hud og ben, hjerte og vev. Dette blir vurdert til å ha et stort potensiale innen personlig medisin. Ved hjelp av teknikken kan man reparere vev eller man kan ta en utskrift av menneskelige celler. Bruksområdene er mange og gir uante muligheter for innovasjon.

Tror du datamaskinene tar fra deg jobben?

Forskere som utvikler kunstig intelligens jobber for at datamaskiner kan gjøre de samme jobbene som oss mennesker. Siri – din personlige iPhone-assistent – er teknologi som er bygget på kunstig intelligens. På noen områder vil det være vanskelig eller umulig for mennesket å slå en datamaskin, og det finnes kunstig intelligente datasystemer som uansett vil slå de beste menneskene i mange ulike former for spill.

Utviklingen på dette området skjer raskt. Kunstig intelligens, i motsetning til vanlig maskinvare og programvare, gjør at en maskin vil oppfatte og svare på dets skiftende miljø. Tenk deg at maskiner kan lære automatisk ved å lese gjennom store mengder informasjon. Maskiner er som regel mer effektive enn oss og på svært mange områder kan de også produsere bedre resultater enn oss mennesker.

De førerløse bilene til Google er nøye testet og har kjørt mer enn 1 million miles. De få ulykkene som har inntruffet, i følge Wikipedia, er påført Google bilen uforskyldt mens den korrekt stoppet for rødt lys. Førerløs langtransport i fremtiden? Sannsynligvis er det mye tryggere enn dårlig utstyrt langtransport på glatte norske vinterveier. Automatiserte droner og selvdrevne kjøretøy kan gjøre taxier overflødig. Eller som Google-sjef Jan Grønbech fortalte Dinamo nylig; du kan bli kjørt til jobben av din førerløse Google-bil. I stedet for at den parkerer utenfor jobben, fortsetter bilen ut i trafikken som en ”Uber-taxi” og betaler ned billånet mens du er på jobb. Dette er ikke lenger science fiction. Det er fremtiden. Den ligger der. Like over dørstokken.

Hva er det kunstig intelligens ikke har? Jo, det er fortsatt attributter som er forbeholdt mennesker; kreativitet, følelser og mellommenneskelige relasjoner. Roboter og maskiner kan gå langt på området kunstig intelligens og de utfordrer vår oppfatning på hva det vil si å være menneske. Men, det er et gap. Vi er på vei inn i en tid der teknologien redefinerer hvem vi er. Det er ikke lenger bare et spørsmål hva teknologi kan gjøre for oss. Det er i aller høyeste grad et spørsmål om hvor mye vi skal tillate teknologien å gjøre.

Droner kan ta de farlige jobbene

Førerløse biler, roboter og droner. En drone kan være en flygende robot eller et ubemannet fartøy som kan kjøre på bakken, sier min 12 år gamle sønn. Han leser seg opp på droner og kjenner de ulike modellene. Bursdagspengene i februar gikk til nok et drone-kjøp. Det er ham jeg spør når jeg researcher dette temaet. Han vet at droner brukes i krig, men han forteller heller at droner i fremtiden vil etterligne fugler i luften. Droner kan benyttes til mange farlige oppgaver; sjekke kraftlinjer, levere medisiner i en nødsituasjon eller de kan benyttes til å gjødsle store landbruksområder med presisjon og riktig dosering. For oss mennesker får dronene en ekstra verdi når de kan operere under vanskelige forhold, om natten, under uvær og andre ekstreme værforhold

Fascinasjonen for disse spennende teknologiene deler jeg med min 12 år gamle sønn. Han er levende opptatt av roboter, droner og kunstig intelligens. Han tilhører Mindcraft-generasjonen og skal innovere på disse teknologiene i fremtiden.

Bente Sollid Storehaug: Digital Direktør i Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som d igital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har mer enn 1000 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

About Author

CEO Digital Hverdag. Styreleder i Boostcom Gruppen og Hitch AS. Medlem av konsernstyrene i Hafslund E-CO, Europris ASA, Eika-Gruppen, Polaris Media ASA og Motor Gruppen. Medlem Aftenpostens Digitale Advisory Board. Medlem av kulturministeren og næringsministerens næringspolitiske råd (2015-2017). Var også medlem av Regjeringens ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere NRKs fremtidige finansiering (2016). Etablerte Digital Hverdag i 1993, i dag børsnotert under navnet Bouvet ASA. Mentor for CEOs som leder teknologi-start-ups. Tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Abelia kåret henne nylig til en av de fremste IT-kvinnene i Norge (2017) og bladet Kapital listet henne som en av Norges mektigste kvinner (2018). Finalist til prisen Women´s Board Award (2018). Gjennomfører Executive Board Programme i regi av INSEAD 2018-2019.

Leave A Reply