Makt og lykke flytter seg til de smarteste byene?

0

Fremtiden tilhører …? Ja, hvem bygger den beste fremtiden når kaos og uforutsigbarhet råder i europeiske valg? USA fikk sin Trump. Europa gjennomfører Brexit. Søndagens valg vil vise om Frankrike er neste land ut. Mens populistiske tilbakeslag preger Europa, bygger Dubai fremtidens by. Nå vil de utfordre Norges posisjon som den lykkeligste byen i verden.

Land vil få mindre betydning i fremtiden. Verden vil bestå av 600 megabyer, mener den svenske professoren Kjell A. Nordström. Allerede nå vet vi at Dubai har ambisjoner om å utfordre Norge som den lykkeligste byen på jord. I CNN-artikkelen Can Dubai become the world’s happiest city? får vi et innblikk i hvordan Dubais ledere jobber for å score bedre på sin happiness-index.

Om ikke ytringsfrihet og likestilling har de beste kår i Dubai, skal de arabiske lederne krediteres for fremtidsperspektiver og evne til å gjennomføre digitalt lederskap. Dubai har  ambisiøse planer for sin smart city. Sømløs og effektiv teknologi skal gjøre Dubai til verdens viktigste finanssenter. De planlegger hyperloop-transport løsninger, avansert arkitektur – sågar et menneske-bygd fjell for bedre klima, olympiade for roboter annet hvert år , drone-mesterskap på spesialbygde drone-stadium, selvkjørende biler, 3D-printede hus og mange hundre 3D-printede palmetrær plasseres ut rundt omkring i byen. Palmetrærne er teknologi-hubber og skal forsyne innbyggerne med netttilgang og fungere som informasjons- og ladestasjoner. Dette er deler av Dubais smart city plan frem mot 2030.

Dubais ledere ser teknologi som en mulighet til å ta nye posisjoner. Makt vil gradvis flyttes til de land eller byer som bygger teknologiske forsprang. Mens Trump er en reaksjonær og uberegnelig president, planlegger Dubai for fremtiden. Dubai kan lære mye av Norge for å bli verdens lykkeligste by, men deres digitale modenhet bør vi ta lærdom av.

Lykkelandet Norge

Mens det ene landet etter det andre skakes av politisk uro, har FN kåret Norge til verdens lykkeligste land. Norge troner også øverst på listen til Reportere uten Grenser. De har vurdert pressefriheten i 180 land. En fri og uavhengig presse hører sunne demokratiske land til. Mediene er sårbare på mange måter i dag. Digitaliseringen utfordrer forretningsmodellene, mens populistiske politikere definerer mediene som fake news og skaper oppfatninger om at mediene ikke er til å stole på. Mediene tas hardt, men de er ikke alene. Det er flere samfunnsinstitusjoner som får unngjelde.

I en kronikk i Aftenposten 21. april i år skriver Knut Olav Åmås om forakt for forskningen. Han skriver at forsøkene på å undergrave forskningsresultater og forskere ligner på angrepene på mediene fra råpopulistiske politikere og grupperinger: De forsøker å deligitimere disse samfunnsinstitusjonenes evne til å forstå verden, og sannhet og sannhetssøken satt under press som grunnleggende verdier. De angriper medier og universiteter som ”eliteinstitusjoner”, og hevder de er gjennomgående interessestyrt, kommersielt og politisk styrt og upålitelige.

Å beholde posisjonen som verdens lykkeligste land vil kreve god ledelse og kloke politikere. Lykke og økonomisk velstand henger nøye sammen. I fjor høst presenterte forskere ved MIT Boston, Handelshögskolan i Stockholm og BIs Senter for Digitalisering en spørreundersøkelse blant IT-ledere i store, private bedrifter. Undersøkelsen viste et skuffende svakt resultat for norsk næringsliv.

Norge ligger langt bak amerikanske og asiatiske virksomheter på områder som digital ledelse, investeringer og innovasjon. BIs Ragnvald Sannes og Espen Andersen trakk frem tre mulige forklaringer til det nedslående norske resultatet; norske ledere ser det høye norske kostnadsnivået som fremste trussel mot virksomheten, mens amerikanske og asiatiske ledere har et bredere fokus som omfatter digital konkurranse, nye forretningsmodeller og kanal-integrasjon.

Videre peker Sannes og Andersen på norsk ledelseskultur (det er fortsatt tillatt å kokettere med manglende teknologikunnskaper, faktisk helt inn på styrerommet). Manglende gjennomføringsevne fremheves også. Bare 2 prosent av norske ledere i undersøkelsen tror at digitalisering vil få en negativ effekt på deres fremtidige virksomhet. Det er grenseløst naivt.

Les også: Kronikk Aftenposten. Norske toppledere på bunn i digitalisering

Mens Dubai har ledere som tenker teknologi og fremtid, preger populistiske stemmer flere europeiske land. Når noe går for langt, for raskt, kommer ofte tilbakeslagene. Neglisjerende politiske eliter og sterk globalisering møter nå motbør. Populistene mener globalisering og digitalisering har negativ innvirkning på arbeidsmarkedene og gradvis ødelegger velstanden. Verre er at stadig flere mennesker ikke føler at de lenger blir sett og hørt.

I næringslivet endrer digitaliseringen den ene bransjen etter den andre. Multinasjonale selskaper etablerer nye økonomiske strukturer. Innovasjon og disrupsjon utfordrer lovverkene. Verdier som tidligere ble skattlagt i Norge tar veien til Facebook, Apple og Googles skatteparadiser. Digitalisering og globalisering fører til sterkere fokus på sosiale og økonomiske spørsmål i de enkelte land. Politikk endres som følge av denne utviklingen. De fleste mennesker liker ikke endringer som rokker ved trygghet i tilværelsen. Det vet Trump og andre populister.

Bente Sollid Storehaug sitter i konsernstyret for flere store norske virksomheter. Til daglig leder hun ESV Digitals nordiske satsing. Hun er ofte benyttet som Key Note Speaker for tematikk rundt Industri 4.0.

Verdens fem største selskaper er nå amerikanske teknologiselskaper. Deres markedsmakt er så stor at de risikerer å bli splittet opp slik Microsoft ble på begynnelsen av 2000-tallet. Google tjener vanvittige 516 millioner kroner hver dag, mens andre selskaper får lite eller stadig mindre andeler. En slik konkurransesituasjon er uheldig, og rammer til syvende og sist oss forbrukere.

Foredrag fra Bente Sollid Storehaug? Hør henne snakke om Industri 4.0 og hvordan dette påvirker næringslivet.

Det heter seg at vi får de politiske lederne vi fortjener. Slik fungerer demokratiet. Den franske og amerikanske valgkampen har vært alt annet enn verdig. Korrupsjonsanklager, anklager om hacking og et kaos av sjikanøse utspill. Et komplett virvar der ingen velgere klarer å skille sannhet fra fake news. Det blir ideologi mot ideologi. Illusjonene om at verdens mektigste ledere også skal være gode forbilder har falmet fullstendig i lys av disse politiske maktkampene. Det er en trist konsekvens, for en verden i sterk endring, trenger bedre ledere enn noen gang.

Hvor går verden når sterke ideologier barker sammen? Donald Trump skal gjøre America great again. For meg er Trump en leder som ser bakover istedenfor fremover. Han ønsker å gjenskape en amerikansk storhet. Spørsmålet er hvor langt bakover i tid han ønsker å gå? Trump elsker Twitter og hadde åpenbart smarte sosiale medierådgivere under valgkampen, men samtidig hevder han at internett er farlig og bør stenges ned i visse områder.

Tror han virkelig at meksikanere er den største trusselen mot amerikanske jobber? I såfall har han nye utfordringer i vente. Det går ikke an å bygge en milliard-mur mot smart software og effektive algoritmer. Det er digitalisering som representerer den største endringskraften i næringslivet i dag.

Det settes ofte likhetstegn mellom digitalisering, globalisering og eksponentiell vekst. Trump har ingen ære for at amerikanske selskaper i dag dominerer den digitale økonomien. Store finanskonsern og oljeselskaper er skjøvet ned på listen over verdens mest verdifulle selskaper. Kapitalkrevende industri kjennetegnet av inkrementell innovasjon har byttet plass med teknologiselskaper som er rike på intellektuell kapital, annerledes innovasjons-kultur og sterkt kundefokus.

Selv ikke verdens lykkeligste land kan beskytte seg mot globale strukturendringer. Digitale selskaper har et annet DNA enn de selskapene som nå utfordres. Kundene endrer adferd, og fordi vi bruker nettet annerledes påvirkes både politikk, medier, næringsliv og økonomiske maktstrukturer. En eksplosiv vekst av smarttelefoner og bruk av sosiale medier har i løpet av få år endret flere bransjer. Større endringer vil komme som følge av at en stadig større andel av jordens befolkning får tilgang til internett. Mark Zuckerberg mener vi utnytter kun 1 prosent at det potensialet som augmented reality og virtual reality representerer. De fleste teknologier er på dette stadiet i dag.

Dubai presenterer visjonære planer frem mot 2030. Kina digitaliserer og endrer kultur. USA har fortsatt en ledende posisjon innenfor den digitale økonomien. Alt dette kan snu. Det er ikke bare politikk som er uforutsigbar. Kundene har fått mer makt. Nye generasjoner sitter med digital definisjonsmakt. Norge skal ikke bare beholde posisjonen som verdens lykkeligste land. Vi bør også posisjonere oss i samme liga som Dubai og tenke; Hvordan skal vi skape fremtidens byer?

 

About Author

Adm. dir Wizaly Nordic AS. Styreleder i Boostcom Gruppen og Dot Global. Medlem av konsernstyrene i Polaris Media ASA, Europris ASA, Eika-Gruppen og The Future Group. Advisory Board for Europris ASA, Aftenposten, Eika Kapitalforvaltning og Ocean Hub. Medlem av kulturministeren og næringsministerens næringspolitiske råd (2015-2017). Var også medlem av Regjeringens ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere NRKs fremtidige finansieringen (2016). Etablerte Digital Hverdag i 1993, i dag børsnotert under navnet Bouvet ASA. Mentor for CEOs innen teknologi og start-ups. Tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Abelia kåret henne nylig til en av de fremste IT-kvinnene i Norge.

Leave A Reply