Mini-guide: 6 teknologier som forandrer din jobb og hverdag

0

Det er først når nye teknologier blir alminnelig brukt at de forandrer ditt liv og din arbeidssituasjon. Mange store teknologier har sitt gjennombrudd akkurat nå. Hva gjør innovatørene? Hvordan posisjonerer næringslivet seg? Hvilke muligheter ser du? Hvordan skal du forholde deg til at så mange teknologier gjensidig griper inn i hverandre?

Det blir lett mange spørsmål. Den norske Google-sjefen Jan Grønbech mener utviklingen de neste to år vil innebære større endringer for menneskeheten enn den samlede historie til nå. Mye kan tyde på at han har rett. Innen enkelte områder skjer utviklingen nemlig eksponensielt i en fart menneskeheten aldri tidligere har sett.

1. Autonome fartøy

For bare ti år siden var selvkjørende biler vurdert som science fiction. Alle de store produsentene forbereder nå selvkjørende biler. De er snart på veien nær oss. Volvo har lansert et prøveprosjekt i Gøteborg hvor 100 familier utstyres med selvkjørende biler. I Norge jobber Samferdselsdepartementet med et lovforslag som skal til behandling i Stortinget til våren. I Oslo har  Ruter satt i gang et prosjekt med selvkjørende minibusser. Målet er 10 til 50 selvkjørende minibusser. Din neste bil er med stor sannsynlighet selvkjørende og kan tas i bruk så snart infrastruktur og regelverk er på plass.

Selvkjørende enmannsfarkost fra Ehang

                                                Ehang 184 selvstyrende flyvende passasjerdrone. Foto: Produsenten

Selvstyrte droner har i løpet av kort tid utviklet seg fra et vanskelig styrt leketøy til en teknologi som vil utfordre mange bransjer. Hundrevis av drone-prosjekter benyttes i landbruket, til inspeksjoner på farlige arbeidsplasser og ikke minst kortdistanseleveranser av fysiske produkter. Mange hevet øynebrynene da verdensledende e-handelsgiganten Amazon for vel 3 år siden fortalte at de ønsket å bruke droner for leveranser av fysiske produkter til sine kunder. I mellomtiden har kinesiske JD.com etablert en flåte for leveranser i opp til 24 kilometer, Dominos Pizza i New Zealand tester pizza-leveranser og 7-Eleven gjør det samme i USA. Like før årsskiftet gjennomførte Amazon sin første kommersielle droneleveranse til kunder. Leveransen skjedde fra Amazons lager i Storbritannia. Begrensningen er leveranser inntil ca 2,3 kg, men før dette kan tas i bruk i større skala, må regulatoriske forhold avklares.

Drømmen om flyvende biler har fulgt meg så lenge jeg har lest tegneserier. De siste tyve årene har det vært lansert mange slike prosjekter, sågar forsøk på flyvninger, mer eller mindre vellykket. Den kinesiske produsenten Ehang,  har i samarbeid med Microsoft og Lenovo, utviklet verdens første selvkjørende drone for persontrafikk. Den er i produksjon, flyr én person under 100 kg, går på strøm, flyr i 23 minutter med en rekkevidde på 5,5 km. Igjen er det regulatoriske hindringer som er de største utfordringene. Tenk hvilken enorm betydning selvkjørende flyvende droner vil få for trafikkavviklingen i trafikk-overbelastede byer.  Science fiction? Verdens største helikopter-produsent, Airbus, offentliggjorde nettopp at deres prototype er klar i løpet av 2017. De regner med å lansere en selvstyrt flyvende bil for kommersielt bruk allerede i løpet av 2020.

2. 3D printing og roboter

Make America Great again? Jeg har dårlige nyheter for Donald Trumps drøm om å bringe industriarbeidsplassene tilbake til USA. Vi ser en trend hvor de siste tjue års outsourcing av storskala industriproduksjon til lavkostland er i ferd med å snu. Selv i Norge kan vi ukentlig lese om produksjonsbedrifter som tar produksjonen hjem. Det er ikke for å erstatte den kinesiske industriarbeideren med en norsk, men fordi robotisering og etterhvert 3D-produksjon gjør det mulig å produsere lokalt til en bedre kvalitet. 3D printere har de siste årene gått fra å være egnet til modellbygging og prototyper i relativt små størrelser, begrenset av kostnader og hastighet på utskrivningen. Nå kan en 3D-printer skrive ut i store størrelser, helt nye materialer og med en helt annen hastighet.

Foredrag fra Jan Sollid Storehaug? Hør han snakke om nye teknologier og hvordan dette påvirker næringslivet.

Flymotor-produsententen General Electric produserer nå motorer med 3D printede deler i karbon-fiber og flytende metall. I skrivende stund skrives det ut hus, metallbroer og mat. For 250 pund kunne du i fjor sommer spise et 3-retters måltid, servert fra verdens første 3-D print restaurant i London (restaurant-kritikerne ga tommel opp for utseende og smak).  I de mest optimistiske fremtidsscenarioene har forskere sett for seg at vi vil være i stand til å 3D-printe menneskelige organer. Så sent som i forrige uker offentliggjorde forskere i Madrid sammen med selskapet BioDan at de har en 3D printer som printer menneskelig hud. Det er ikke vanskelig å forestille seg hva dette vil bety for transplantasjoner til brannskadde eller for  kosmetikkindustrien.

3. Virtuell og utvidet virkelighet (AR)

Jan Sollid Storehaug har 30 års erfaring som leder av norske og internasjonale IT selskaper. Jan holder foredrag om teknologi, innovasjon og entreprenørskap og er mentor for gründere.

Virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) er teknologier som har vært rundt oss en god stund. Mange har opplevd VR i en kinosal i Disneyland, sågar i 4D med vind, regn og bevegelse som en ekstra dimensjon. Mange husker også Google brillene som ble lansert i 2015, men som floppet. Nå står vi foran en definitivt gjennombrudd for disse teknologiene.

En markør for gjennombrudd av utvidet virkelighet var sommerens Pokemon GO-feber. Nærmest over natten var over hundre millioner apper nedlastet og mer enn 1,7 milliarder kroner ble omsatt den første uken av utålmodige spillere. Teknologien er gammel, men timingen var riktig. Pokemon GO traff en nostalgibølge hos de som før hadde spilt Pokemon, smarttelefonene var blitt superkraftige og folk var vant til å dele sin lokasjon (som vi tidligere var skeptiske til). For deg som ikke ble bitt av basillen, var suksessen kanskje vanskelig å forstå. Viktigere er, at dette for alvor ble startskuddet for tusenvis av kreative startups, som ser på nye muligheter til å ta i bruk utvidet virkelighet.

At VR står foran et gjennombrudd skyldes igjen at de store selskapene for alvor satser og lanserer produkter til en pris som er innenfor manges budsjett. Først signal var da Facebook kjøpte Oculus Rift, som leverer en av de tre ledende VR-brillene. Med HTC og Sony er det nå tre produkter til under 10.000 kroner som er solgt til mer enn 120.000 nordmenn før jul. Til noen hundrelapper kan du også få 3D briller ved hjelp av din smarttelefon. Ved siden av Facebook, har Google, Microsoft og Apple blant mange store selskaper varslet at VR og AR er satsningsområder. Facebook anser VR for å være neste generasjons internett. Som i mange teknologier, er det spill og underholdningsindustrien som går foran, og kvaliteten på programvaren er det som vil drive industrien fremover. Det er lett å se for seg hvordan VR og AR kan brukes i undervisning og nye former for markedsføring av produkter og tjenester. Forsvaret og politiet kan bruke dette for opplæring i skarpe situasjoner, mens reklamebransjen byr på helt nye opplevelser for kunder som vil prøve produktene i miljøer som ellers ikke er tilgjengelige.

4. Tingenes Internett (IoT)

Tingenes Internett (IoT) har vært et buzzord i flere år, men er igjen en teknologi som du vil se enda mer til i 2017. At denne teknologien for alvor får et gjennombrudd i 2017 skyldes at de tre store, Apple, Amazon og Google sammen for alvor har kastet seg inn i markedet for hjemmeautomatisering og stemmestyrte enheter. World Economic Forum anslår at så mye som 50 % av internett-trafikken i 2025 vil gå mellom gjenstander i private hjem. Ikke bare mellom deg og gjenstandene, men tingene seg i mellom. Vi vil ha hus som lærer av de som bor i huset, og hus som lærer av andre hus. Høres ut som science fiction?

Google Home er en høyttaler som du kan snakke med. Foto: Google

Igjen er det de store selskapene som forteller oss at teknologien står foran et gjennombrudd. Med siste oppdatering av Apples IOS 7 følger det som standard med en app som kort og greit heter Hjem. Med denne kan du allerede i dag styre et hundretalls ulike enheter som er kompatible med standarden. For deg som enda ikke har prøvd denne appen, kan jeg anbefale å gjøre som jeg gjorde til jul: Jeg kjøpte lyspærer som romantisk julepresang til min kone. Phillips Hue leverer lyspærer som er internett-tilkoblet med 16 millioner farger. Satt inn i vanlige lamper hjemme, kan du sette scener med farger og lyssytyrke tilpasset enhver sinnsstemning. Med appen kan du bestemme hvordan belysningen skal oppføre seg, som for eksempel avslått når du går hjemmefra. Nye produkter som slår av/på, åpner og lukker, styrer kamera, alarmer og nær sagt alt som går på strøm kan styres fra din telefon og selvsagt gjennom Siri – stemmestyring.

Konkurrerende plattformer, Amazon Echo som har vært på markedet en stund, og nykommeren i denne sammenheng, Google Home styrer mye av det samme gjennom høyttalere. Alt av lyd og film styres selvsagt gjennom disse enhetene. Med Google Home får du i tillegg hele Google-universet inn i samtalen. Du snakker til din høyttaler, styrer hjemmet og får svar på dine spørsmål. Listen over bruksmuligheter er lang og nye funksjoner legges til fortløpende. Eksempler på leverandører med produkter som kan tilkobles er Sony, Bang & Olufsen, WeMo, Philips Hue, Samsung SmartThings, Wink, Insteon, Nest og Ecobee.

5. Kunstig intelligens (AI)

En enkel definisjon på kunstig intelligens er når software er i stand til å gjøre noe som vanligvis gjøres av mennesker, spesielt i interaksjon med mennesker som oppfører seg intelligent. Siden forskningen på kunstig intelligens startet på 50-tallet,  har man derfor stilt seg det grunnleggende spørsmålet, hva er egentlig menneskelig intelligens? Så langt har vi enda ikke evnet å forstå hvordan menneskelig intelligens fungerer. Forskere har derfor forsøk å dele opp intelligens i ulike områder og sett hvordan datamaskiner kan etterligne disse.

IT kjendisene Stephen Hawking, Elon Musk og Bill Gates  skrev et åpent brev til menneskeheten hvor de advarte mot kunstig superintelligens.  Deres hovedbudskap var alt vi først burde forske på hvordan vi kan kontrollere en tenkt kunstig super intelligens før vi bruker store ressurser på å utvikle den. Frykten ligger i at om vi lykkes å bygge en bevisst kunstig AI vil dens evolusjon utvikles eksponensielt og på et øyeblikk. Deres frykt er at vi vil møte en superintelligens hinsides vår fatteevne. Hva menneskeheten risikerer å bli utsatt for om dette skjer, vet vi simpelthen ikke.

Til tross for advarselen forskes og investeres det på kunstig intelligens i stor skala. Facebook, Amazon og Google investerer hundrevis av millioner innen feltet. Toppsjefen i Google mener vi er på vei fra en mobil-først-tankegang til en AI-først verden.

For å forstå kunstig intelligens, må du forstå forskjellen på menneskelig superintelligens, vanlig menneskelig intelligens, begrenset dedikert kunstig intelligens som er laget for spesifikke oppgaver – og maskinlæring. Kunstig intelligens (AI) omslutter oss i dag i mye større grad enn de fleste er klar over. Med AI gjøres det kvantesprang også innen andre teknologier som vil forandre din hverdag og jobb raskere enn de fleste er klar over.

Den åpenbare fordelen en datamaskin har, over den menneskelige hjerne, er regnekraft og evne til å lagre og behandle enorme mengder med data. Etterhvert som datamaskinene har blitt stadig kraftigere og lagringskapasiteten nesten uten begrensning, har IBMs Watson både slått verdens mester i sjakk, og også slått verdensmesteren i spillet Jeopardy. Ved å utvikle nevrale nettverk som en tilnærming til menneskets intelligens, lykkes Googles Alpha Go å slå verdensmesteren i det kinesiske spillet «Go». Antall kombinasjonsmuligheter i dette spiller er flere enn antall atomer i universet. Rå regnekraft kunne aldri løst denne oppgaven.

For å forstå kunstig intelligens må du derfor forlate science fiction fremstillingen av roboter som ser ut og oppfører seg som mennesker. AI befinner seg riktignok i roboter i ulike former, men ligger som en funksjon i mange teknologier du daglig bruker. Software i din smarttelefon er en god illustrasjon på nettopp dette. Googlesøk blir bedre dag for dag, Chatbots svarer deg bedre og med mer funksjonalitet enn når du snakker med kundeservice på chat, stemmegjenkjenning og naturlig språk og oversettelser blir bedre og bedre måned for måned. Nå skriver roboter også artikler om varierende emner. Det er enda et stykke igjen til at journalisten kan erstattes, roboten kan snakke med naturlig stemme og oversettelser kan skje hundre prosent riktig. Alt dette skjer i en fremtid som er nærmere enn du kanskje tror.

6. Blockchain – Internett versjon 2.0

En teknologi, som på lang sikt kommer til å berøre oss, er Blockchain-teknologien. Blockchain  er mest kjent for teknologien bak den digitale valuta Bitcoin. Teknologien omtales nå som versjon 2.0, eller sågar Internett versjon 2.0. Hovedpoenget med blockchain-teknologien er at to parter kan foreta sikre transaksjoner eller en arbeidsoppgave, uten behov for en tredjepart som går god for transaksjonen.

Tenk på Blockchain som en programvare, som kjører på millioner av datamaskiner, hver en identisk kopi av data som samles i blokken. Programmet oppdaterer i sanntid en database hvor alle transaksjoner og informasjon om disse skrives ned i kronologisk rekkefølge. Partene i transaksjonen er sikkert identifisert og måten dette er gjort på, gjør at når blokken først er lukket, så kan den ikke endres.  Transaksjonene ligger etter hverandre og kan ikke korrupteres eller endres.

Nytt i dette, er såkalte smart contracts. Det betyr at det ikke bare er fortløpende data som registreres, men at det også kjøres programmer eller prosedyrer  i en blockchain.

Dette gjør at komplette prosedyrer, for eksempel et eiendomskjøp, kan kjøres med Blockchain. Alle bransjer med forretningsmodell som mellommann berøres og utfordres av Blockchain-teknologien. Eksempler er banker, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere, advokater, regnskap og revisjon. For norske myndigheter åpner teknologien for store besparelser for eksempelvis grunnbok, folkeregister og skatteoppgjør.

En utlandsbetaling mellom to bedrifter er i dag en relativt kompleks transaksjon. Den går gjennom mange datamaskiner og systemer og tar gjerne flere dager før den endelig er verifisert av mottaker. I en fremtid ganske så nær vil du med ett tastetrykk verifisere avsender og mottaker og transaksjonen vil skje uten banker som tredjeparts garantister.

Uansett hvilken forretningsidé du har, så øker du sjansene om du har en digital strategi fra dag én og er god på nett. Les gjerne min guide «5 steg til en digital strategi som virker» som du kan laste ned her

About Author

Jan Sollid Storehaug har 30 års erfaring som leder av norske og internasjonale IT selskaper. Han holder foredrag om teknologi, innovasjon og entreprenørskap og er mentor for gründere. Jan har vært adm.dir og styreleder og deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper: UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. I 1984 etablerte han UNIC-Gruppen AS, Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet. Jan når du på 97512077 eller e-post: [email protected]

Leave A Reply