Falske nyheter og løgn har blitt storpolitikk. Hvem skal vi tro på?

0

Falske nyheter leses mer og vekker større oppmerksomhet enn ekte stories. Presidentvalget i USA ble skjendet av mange urovekkende forhold. Trumps overraskende valgseier vil årsaksforklares i lang tid fremover. Hvem skal vi tro på når verdens mektigste mennesker barker sammen i en maktkamp der løgn, falske nyheter og manipulasjoner florerer?

Falske nyheter krever mye av leseren. Mer enn noen gang trenger vi pålitelige redaktører med høy etikk. Jeg ønsker ikke en medieverden der hver og en av oss skal måtte vurdere om digitale nyheter er falske eller ikke. Jeg ønsker heller ikke et samfunn der verdens mektigste personer har et lettvint forhold til sannheten. Har russerne en kompromitterende video av Trump? Noen lyver åpenbart. Når du og jeg ikke lenger klarer å skille mellom løgn og fakta, er medieverdenen inne i et farlig spor.

Trump gjennomførte en sofistikert digital valgkamp med Facebook som viktigste kanal. Trumps digitale strateger benyttet alle muligheter som denne kanalen byr på. Gjennom sitt prosjekt ”Alamo” bygget Trump-organisasjonen opp en database med identitetsprofiler på 220 millioner amerikanere. Den amerikanske advokaten Joel Winston avslører i artikkelen How the Trump Campaign Built an Identity Database and Used Facebook Ads to Win the Election hvordan Trumps digitale valgkamp-strateger benyttet Facebook til å vinne valget.

De siste ukene før valget pøste Trump-organisasjonen inn 150 millioner dollar i Facebook og Instagram-reklame direkte målrettet mot afro-amerikanere og unge kvinner. Trumps dark-posts hos Facebook skulle demotivere Clinton-velgere fra å stemme på henne. Trumps Facebook-annonser ble publisert uten at de var synlig på hans egen Facebook-vegg. Innleggene ble kun vist til de målgruppene Trump ønsket å påvirke. Medie-investeringene blir stående som den mest vellykkede velger-påvirkning i amerikansk historie.

Facebook har nektet å frigi kopier av Trumps dark-post annonser. De har også nektet å frigi detaljer om Trumps målretting som kjønn, etnisk og geografisk målretting. Interessen for dette vil ikke avta. Etter presidentvalget går diskusjonen høylydt om de målrettede annonsene var i tråd med amerikansk lov.

En annen viktig diskusjon er spredning av falske nyheter og nettsteder som finansierer sin virksomhet gjennom annonseinntekter fra store og respekterte virksomheter. Gjennom annonsebørser og programmatiske annonsekjøp vet ikke annonsøren hvilke nettsteder annonsen plasseres. Annonsene kan dermed ende opp på alt fra rasistiske, høyre-konservative og pornografiske sider.

Nettsteder utformes for å se ut som lokalaviser, mens kommersielle krefter  i realiteten bygger store imperium bygget på fiktive historier med sensasjonelle overskrifter. Deretter publiseres sakene – ofte gjennom mektige influensere – og deles som ild i tørt gress gjennom sosiale medier. Facebook er i særklasse den største distributøren av falske nyheter. Den amerikanske valgkampen ble stygt skjendet av falske nyheter som ukritisk og entusiastisk ble delt. I etterkant av presidentvalget ble Sleeping Giants kampanjen startet på Twitter. Hensikten var å vekke store merkevareannonsører fra å finansiere en usunn utvikling i online medier. Kampanjen har i større grad tvunget annonsører til å velge side.

Første naturlige tiltak er selvfølgelig å fjerne disse nettstedene fra de digitale annonsebørsene. Når dette ikke skjer med umiddelbar virkning, er det naturlig å tro at noen tjener store penger på å nå et stort publikum til en lav kostnad.

Ta vare på medier som ivaretar sannheten

Under en rekke foredrag for journalister og redaktører i norsk presse på slutten av 90-tallet, var en av mine påstander at Internett kom til å endre den fremtidige journalistikken. Nettet ville overta nyhetspubliseringene og en tilspisset konkurranse om å være først ute med nyhetene ville pålegge leseren et større ansvar for selv å utføre kildekritikk.

Det fikk flere til å reagere. Professor Thomas Hylland Eriksen skrev boken ”Øyeblikkets tyranni” og kritiserte meg for mine uttalelser. Det store spørsmålet var om vi kunne stole på mennesker med dårlig tid? Presseveteran Svein Egil Omdal mente journalistikk er å skrive fort og riktig. Enhver idiot kan skrive fort og galt. Nesten 20 år etter Omdals kommentar har journalistikken fått mange kusiner og fettere. Gjennom Facebook og andre sosiale medier publiseres nyheter i et rasende tempo. Ofte er det sosiale medier som rapporterer og kommenterer først når store nyheter skjer. Er det grunn til å være kildekritisk?

Demokraten og skuespilleren Meryl Streep holdt en tankevekkende tale under Golden Globe utdelingen denne uken. Hun sa blant annet: Ta vare på mediene. Mer enn noen gang trenger vi journalister «to safeguard the truth«.

Mange medier står i midt oppe i en seiglivet digital transformasjon. Vi har alle et ansvar for å ta vare på en uavhengig journalistikk som setter ytringsfrihet høyt, men som også ivaretar og utvikler god etikk for pressens arbeid.

About Author

Adm. dir ESV Digital, Nordic. Selskapet tilbyr datadrevet attribusjon (måling av effekt på tvers av digitale kanaler). Styreleder i Boostcom Gruppen, Dot Global og EnerWE. Medlem av konsernstyrene i Polaris Media ASA, Cxense ASA, Europris ASA og Eika-Gruppen. Advisory Board for Europris ASA, Eika Kapitalforvaltning og Ocean Hub. Medlem av kulturministeren og næringsministerens næringspolitiske råd samt Regjeringens ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere den fremtidige finansieringen av NRK. Etablerte Digital Hverdag i 1993, i dag børsnotert under navnet Bouvet ASA. Mentor for CEOs innen teknologi og start-ups. Tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Leave A Reply