Er gründersuksess «rocket science» eller god timing?

0

Tiden for å starte nye selskaper har sjeldent vært bedre enn akkurat nå. Vi står midt oppe i et digitalt makroskift eller Industri 4.0, som mange velger å kalle det. Hva kreves av dagens gründere? Er det vesentlig forskjellig fra det jeg har erfart gjennom mine 30 år som gründer? Noen selskaper har jeg lykkes godt med. Andre har feilet. I et retroperspektiv ser jeg hvilke kriterier som kan identifiseres med suksess.

Mål på suksess kan være så mangt. Skal du bli styrtrik må du gjerne finne opp noe helt nytt som verden aldri har sett før. Du må lykkes med å fortelle hvorfor akkurat det du har funnet opp skal revolusjonere hverdagen til folk flest.

Vi elsker å lese om de som får til akkurat det. Samtidig vet vi innerst inne at det er de aller færreste som lykkes med det jeg kaller “rocket science”.

Vil du lese min oppskrift på en litt tryggere filosofi for å lykkes? Noen av mine selskaper var kjempesuksesser, noen gikk ganske så bra, og noen gikk ikke i det hele tatt. Selv om jeg aldri har hatt som mål å bli styrtrik, har jeg tjent nok til å ha en fleksibel livsstil og kunne kombinere dette med familieliv, reiser, studier og det gode liv på landet. Jeg har vært rik og jeg har vært blakk. Men klart meg godt. De prosjektene jeg har tapt på har vært, nettopp, rocket science!

Jeg har vært med på å starte mange bedrifter i flere ulike bransjer. Ikke overraskende finner jeg de mest vellykkede oppstartene i den bransjen hvor jeg har min hovedinteresse: teknologi. Jeg trodde lenge at de utfordringene et IT-selskap måtte løse, også ville gjelde for et selskap i en helt annen bransje. Der tok jeg feil på to måter. For det første, så er det et spesielt mindset hos de som jobber med teknologi. De er vant til raske endringer, kjappe beslutninger og et uoversiktlig veikart. Jobber du med en konservativ bransje hvor endringene skjer langsomt og hvor veikartet er oversiktlig? Ja, da var ikke min tålmodighet kompatibel, for å si det med IT-språk.

I et tilbakeblikk har jeg studert om det var noen kriterier som gikk igjen på det som gikk bra? Var det meningsfylt og morsomt, ja da var det gjerne også lønnsomt.

Nå skal jeg fortelle deg hva som gikk veldig bra. Jeg skal også fortelle deg hva jeg har funnet ut som forklarer suksessen Oppskriften er ganske så enkel når jeg ser tilbake:

Din forretningsidé må klaffe med følgende kriterier;

  • Du må ha et brennende engasjement for utfordringene du skal jobbe med
  • Det må være et skifte i markedet; gjennombrudd for en ny teknologi
  • Det må være noe nytt som har potensiale til å forandre hverdagen til folk flest
  • Markedet må være i vekst
  • Det må være mange store selskaper som satser
  • Du må kunne se muligheter i en liten del av dette markedet
  • Du må begrense deg og spesialisere deg
  • Du må kunne tilby noe som er like godt eller bedre enn dine konkurrenter
  • Klarer du i tillegg å tilby det til en bedre pris, er du i mål

Testen på om du har oppfylt disse kriteriene er om du kan si følgende til dine kunder:

Jeg har noe jeg vet du trenger. Min løsning er like så god eller bedre, men enklere enn mine konkurrenter. Du forstår umiddelbart hvorfor det jeg har løser et problem for deg, her og nå. Jeg kan levere det straks, og gjerne til halv pris av hva mine konkurrenter tar.

Seriegünder, mentor og foredragsholder Jan Solid Storehaug

Seriegünder Jan Solid Storehaug

Kan du velge ut et sett av standardiserte tjenester, spesialisere deg på en liten del av markedet som er i stor vekst? Ikke finne opp noe krutt, simpelthen sette sammen det som finnes fra før, på en litt smartere måte til en bedre pris? Noe som løser dine kunders behov der og da? Ja, da har du en vinner.

De andre, store gigantene har nemlig ikke det du har: Fleksibilitet, evne til å handle hurtig og betjene kundene umiddelbart. Jeg skal eksemplifisere det med fire av mine selskaper:

  • UNIC – vi leverte PC´er til folk flest – til halv pris
  • RiksNett – vi gjorde det mulig å enkelt koble seg til internett til halv pris
  • Active24 – vi ga bedriftene en plass på nettet, enkelt og til halv pris
  • Cloudnames – vi hjelper bedriftene å bli gode på nett, enklere og til en brøkdel av prisen

Da jeg startet mitt første selskap UNIC (som var norges raskest voksende bedrift på 80-tallet uansett bransje), klaffet alle kriteriene:

  • Dataindustrien var i sterk vekst; alle snakket om hvordan EDB – elektronisk databehandling, som det het, ville forandre arbeidslivet
  • Den personlige datamaskinen (PC) kom og “alle” skulle ha den, også hjemme
  • Det var et stort skifte i teknologien; i stedet for store, dyre datamaskiner fra leverandører som Norsk Data og – om noen husker de, Tiki data, kunne du kjøpe en PC for en brøkdel av prisen
  • Alle skulle inn i markedet og erstatte de dyre, tungvinte datamaskinene
  • Det krydde av leverandører som sloss om oppmerksomheten for utstyr, programvare, opplæring, konsulenttjenester og så videre, til de som skulle ta i bruk datamaskinene

Hva gjorde vi i UNIC? Vi importerte noen modeller fra Taiwan. De kostet en tredjedel av de modellene som de andre importørene kjøpte fra amerikanske produsenter. (Som også ble produsert på Taiwan)

Hemmeligheten var at vi gikk rett til produsenten på Taiwan, flaksen var at det var Acer, som ble et av de store merkene.

Så kom Internett. Alle skulle koble seg på nett. Hva gjorde vi? Samme leksa: Televerket, som det het den gangen, mistet monopolet og ble Telenor. Store aktører hev seg på banen. France Telecom og Telia ville inn i markedet. Hva gjorde vi? Vi startet RiksNett og spesialiserte oss på en ting: “Internett på boks”. Vi leverte én tjeneste og kun det. Mens de andre selskapene skulle levere telefoni, ISDN, mobilløsninger, sentralbord, valgte vi en liten del av markedet med ett enkelt budskap: Vi vet du skal koble deg på nett. Hos oss får du en enkel løsning og den koster halvparten av hva de andre skal ha.

Da vi startet Active24 skulle alle registrere domenenavn, men det var håpløst komplisert. Skulle du ha din egen bedrift på nett, måtte du ha en egen server. Akkurat da kom Microsoft med en ny programvare som gjorde det mulig å forenkle, automatisere og fordele kostnadene på flere maskiner. Standard software, standard løsning, men satt sammen på en måte som gjorde at det ble enkelt og billig for kunden. Konkurrentene, som det var mange av, skulle levere alt. Vi leverte en enkel måte å registrere bedriftens nettadresse og en plass på nett.

Med Cloudnames har vi sett nok et skifte i teknologien. WordPress-revolusjonen gjør at du nå kan bli god på nett til en brøkdel av prisen. Med standardiserte designmaler og et utvalg av plugins kan du med litt hjelp lage et profesjonelt nettsted til en brøkdel av prisen. Alle verktøyene som er tilgjengelige gjør at en hvilken som helst bedrift med store ambisjoner, men et lite budsjett, kan bli like god som de store selskapene.

I en senere artikkel skal jeg fortelle deg hva som er den røde tråden i mine oppstartsvirksomheter som ikke gikk: Det var “rocket science”. Det var produkter og tjenester som var helt nye, banebrytende i sin funksjon, og som ingen før hadde sett. Det kunne gått, hadde vi bare forstått at når vi endelig hadde produktet klart, ja da hadde vi kanskje bare nådd 10 prosent av det som skulle til på veien til suksess.

Jeg skal likevel driste meg til å forklare deg hva du må tenke på om du vil satse og bli en av de få stjernene som Norge gjerne vil være stolte av!

Er du førstegangsgründer og har en oppstartsbedrift i magen? ta gjerne kontakt med meg på [email protected] eller ring meg på 97512077 om du vi slå av en prat. Uansett hvilken forretningsidé du har, så øker du sjansene om du har en digital strategi fra dag én og er god på nett. Les gjerne min guide «5 steg til en digital strategi som virker» som du kan laste ned her.  Se også «Hvordan verdivurderer du en oppstartsbedrift» som du kan laste ned her

About Author

Jan Sollid Storehaug har 30 års erfaring som leder av norske og internasjonale IT selskaper. Han holder foredrag om teknologi, innovasjon og entreprenørskap og er mentor for gründere. Jan har vært adm.dir og styreleder og deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper: UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. I 1984 etablerte han UNIC-Gruppen AS, Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet. Jan når du på 97512077 eller e-post: [email protected]

Leave A Reply