Når vil Erna Solberg forstå hvor viktig opsjoner er for gründere?

0

Dagens særnorske opsjonsbeskatningen er et stort hinder for oppstartsbedrifter. Regjeringen sier de satser på gründerbedrifter. De bevilger millioner til gründere, men glemmer det viktigste virkemiddelet; Skattepolitikken. Om regjeringen mener alvor med sin gründerstasning, er det et minimumskrav at gründere får samme vilkår som gründere i de land vi konkurrerer med. De særnorske opsjonsreglene gjør det vanskelig for oppstartsselskapene å konkurrere om de beste talentene.

Det handler ikke om at gründere ikke vil betale skatt. Det handler om tidspunktet skatten skal betales. Norge trenger talenter som er villig til å ta den risiko det innebære å starte en ny bedrift. I dag velger talentene en trygg havn i store selskaper som betaler markedslønn. Vi må kunne rekruttere talenter som ikke har råd til å investere i rene penger, men som har nødvendig kompetanse og er villig til å jobbe for liten lønn mot en andel av en mulig suksess. Dette kunne vært løst med et godt regelverk for opsjoner. Dagens opsjonsskatt fungerer ikke.

Mange gründere hadde derfor store forhåpninger til statsbudsjettet for 2017. Ville finansminister Siv Jensen endelig rydde opp i vekslende regjeringers flikking på reglene for opsjoner? Skuffet kunne vi konstatere at det til tross for løfter nok en gang ikke ble tatt grep. Opsjonsordninger kan fortsatt ikke brukes som et verktøy for innovasjon og entreprenørskap slik det gjøres i andre land vi konkurrerer med.

I mine 30 år som seriegründer har jeg operert i et stadig skiftende skattepolitisk klima. Den største overraskelsen har vært at de verste skatteskjerpelsene, sett med en liten oppstartsgründers perspektiv, har kommet fra borgerlige regjeringer.  I 1996 ødela Arbeiderpartiet opsjoner som verktøy for gründerbedrifter. Gründer-Norge hadde store forhåpninger til Erna Solberg. Endelig en statsminister som ville satse på gründere. Dessverre ser det ut til å bli mest festtaler og noen hundre millioner ekstra til Innovasjon Norge.

Offentlige bevilgninger kan sjelden forklare de få selskapene som lykkes internasjonalt. Det mest effektive politiske verktøyet som finnes er derimot vår skattepolitikk. Hva skal du ta fra gründere som satser på nyskapning? Hvor mye bør virksomheter som bringer Norge inn i reell omstilling skattelegges? Eller, når er det klokt å skattlegge forsøk på innovasjon?

Finansdepartementet glemmer de små gründerne når reglene lages

Grådige næringslivsledere i store norske industriselskaper brukte opsjoner til å berike seg på begynnelsen av 1990-tallet. Dette fikk LO til å se rødt.  Arbeiderpartiet fulgte lydig opp og endret regelverket for å stoppe disse mulighetene. Når Finansdepartementet skal lage et regelverk så ser de på store transaksjoner og ditto større bedrifter. De glemmer  å se på dette fra den lille gründerens perspektiv.

Endring i skattelegging av opsjoner ble offentliggjort den 10. desember 1996. Nye regler slo ned som en bombe blant bedrifter som hadde slike ordninger for sine ansatte. Endringen ble gjort gjeldende for skatteåret 1996, uavhengig av om avtalene ble gjort før endringen ble vedtatt. For de som hadde gitt og mottatt opsjonene ble dette oppfattet som en endring med tilbakevirkende kraft. Teknisk sett skjedde det ved at “Skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold ble endret ved forskrift». Den fordel som lå i en opsjonsordning til ansatte ble også ilagt arbeidsgiveravgift. Dette selv om den mulige gevinsten i perioder kun var en papirgevinst og selv om fordelen aldri ble realisert. Bedriftene måtte i tillegg etablere et komplisert system for beregning av arbeidsgiveravgift på en fremtidig tenkt gevinst, uavhengig av om den noen gang materialiserte seg.

Ikke bare ble det opplevd som blodig urettferdig. Opsjoner som verktøy for gründerbedrifter var begravd. For godt? 

Den sittende regjering har sammen med vekslende regjeringer gjort halvhjertede forsøk på å bøte på skadene, uten å lykkes. Om regjeringen vil ta markedstesten på bruk av opsjoner, er det veldig enkelt: Spør hvor mange oppstartsbedrifter som bruker opsjoner i dag? Så godt som ingen.

Det er synd. Særlig fordi svært mange gründere og vi som heier på oppstartsbedrifter og gjerne hjelper til underveis etterspør nye regler. Simpelthen fordi det kanskje er det mest effektive verktøy som finnes som drahjelp for gründere med store ambisjoner og beskjedne budsjetter. Ikke minst fordi regelendringer i praksis ikke vil koste staten en krone, snarere øke skatteinntektene om det gjøres smart.

Regjeringen hevder de satser på gründere, men i praksis legger de nye hindringer på løpende bånd for små gründere med liten egenkapital.

Om opsjoner i statsbudsjettet 2017

Dagens skattefritak for aksjer og opsjoner kjøpt av ansatte under markedspris er foreslått øket fra 1 500 kroner til 3 000 kroner med virkning fra og med 2017.

I sammenheng med denne foreslåtte endringen er det verdt å nevne at regjeringen, på oppdrag fra Stortinget, har utredet ulike modeller for skatteincentiver for langsiktige investeringer i oppstartsselskap, bl a basert på den svenske ordningen med investeraravdrag og den britiske SEIS-ordningen. Regjeringen peker på at en slik ordning må ha en rekke vilkår og avgrensninger for å være innenfor rammene av EØS-avtalens statsstøtteregelverk, og at en ordning i så fall vil kreve et detaljert regelverk samtidig som effektene av ordningene foreløpig er usikre. Regjeringen konkluderer med at mer utredning er nødvendig innen et konkret forslag kan fremmes.

En gründerbedrift er fra starten en idé og en forventning til fremtidig suksess. Man skulle tro at det er fornuftig og ønskelig å å gi arbeiderne sin rettmessige andel av en bedrifts overskudd? Særlig i en bedrift som betaler lite eller i mange tilfelle ingenting i lønn? Den vinkelen klarte ikke Arbeiderpartiet  å se da de så rødt i 1996. Næringslivstoppene ble kanskje rettmessig hengt ut i skandaleoverskrifter for ufortjente millioner på sine kreative opsjoner. Gründer-Norge på sin side mistet sitt kanskje viktigste verktøy for å tiltrekke seg talenter til lovende oppstartsbedrifter med store ambisjoner og små budsjetter.

Grunnleggende om aksjer og aksjeopsjoner

Forskjellen på å kjøpe en aksje og en opsjon er som følger: Kjøper du en aksje, må du betale for den, og du er medeier fra dag én. Tilsvarende taper du alt om det ikke går bra. En opsjon er en rett til å kjøpe en aksje til en bestemt pris et stykke frem i tid. Det betyr at du kan få en rett til å bli medeier i ett selskap, uten at du må betale noe i det den avtalen inngås. Går det bra for bedriften, ja, da kan du bruke opsjonen til å få din andel. På den annen side, om det ikke gikk som forventet, har du ikke noe tap annet enn din ulønnede arbeidsinnsats.

Glem ikke forskjellen på en ikke-ansatt investor som kjøper aksjer og talentet som bedriften vil ansette. Har du ikke råd til å kjøpe aksjer eller mulighet til å ta risikoen kan du med opsjoner få din rettmessige andel av verdistigningen i bytte mot hardt arbeide og lite lønn. Et annet poeng er at en gründerbedrift som skal lykkes er avhengig av å knytte til seg talenter over tid. En opsjonsordning kan gjøre det mulig å få riktig kompetanse på rett tid som igjen øker sjansene for suksess. Oppstartsbedrifter i Norge går glipp av mange talenter som heller tar godt betalte jobber i etablerte bedrifter. I dag favoriseres pengesterke investorer som har risikokapital foran talenter som er villig til å stå på mot liten lønn mot at de får en rettferdig andel av en fremtidig suksess.

Med andre ord: Stå på, på lik linje med oss andre gründere, så skal du få din rettferdige andel av suksessen når vi lykkes!

I andre land vi liker å sammenligne oss med brukes opsjoner som verktøy for grundere i små oppstartsbedrifter. Der kan de konkurrere om talentene, selv om de ikke kan tilby markedslønn. I stedet for lønn kan de tilby opsjoner, slik at det samlede tilbudet er attraktivt for talenter som tror på forretningsideen. 

Dette er ikke mulig i Norge med dagens regler. I dag vil jeg ikke råde gründerbedrifter til å bruke opsjoner. Skattereglene straffer den som tar i mot en opsjon og senere realiserer den med gevinst. Og det er ikke småpenger det er snakk om. Dagens regler sier enkelt og greit: Ikke bruk opsjoner. Kjøp aksjer fra dag én. Selger du senere aksjer med gevinst, får du 27 % skatt på gevinsten. Bruker du opsjoner, skattlegges du som om det er lønnsinntekt og bedriften må i tillegg betale arbeidsgiveravgift. Skatten blir i praksis mer enn det dobbelte og gjerne over 60 %.  I tillegg er skattekostnaden uforutsigbar, både for gründeren, men ikke minst for bedriften.  

Så kan du kanskje innvende at problemet er løst – kjøp aksjer! Større selskaper og finansfolk seg med økonomiske muskler forstår dette, og innretter seg deretter. Problemet er at om regjeringen mener alvor med at vi skal heie på de mange lovende gründerne der ute, så er det største problemet ikke mangel på gode ideer, men mangler på startkapital.

Det triste er at det ikke bare stanser talentfulle gründere i å rekruttere andre talenter. På grunn av den særnorske regelen om beregning av arbeidsgiveravgift på nøkkelpersoners mulige aksjegevinster så legges det også hindre for de få som har potensiale til å lykkes internasjonalt.

NTNU-studentene med en brillijant idé

Et veldig konkret eksempel: 3 NTNU-studenter har funnet en genial løsning på et problem og har vunnet priser for sin oppfinnelse. Investorer har allerede meldt sin interesse. Selv har de brukt opp studielånet, fått forskudd på arv og lånt fra sin nærmeste familie. Til sammen 1.2 millioner er investert i forretningsideen. Et beskjedent beløp for mange investorer, men likevel et beløp mange andre håpefulle gründere kan se langt etter. Problemet her er at de med 1.2 milllioner kroner hverken kan ta ut lønn selv, eller ansette noen.

De trenger flere talenter, og kjenner to gode venner på Handelshøyskolen BI og i tillegg to nyutdannede fra NTNU som de gjerne vil ha med på laget. De kan enda en stund klare seg uten særlig lønn, men har ikke 400.000 hver å investere.  Løsningen hadde vært å tilby de en opsjon på å senere kjøpe seg inn med sine 400.000,- De får ingen utlegg i dag, men en andel av gevinsten om selskapet lykkes. Til gjengjeld jobber de døgnet rundt og deltar på lik linje med sine medgründere.

Regelverket er imidlertid ødeleggende, og vil ikke bli brukt i dette tenkte tilfelle. 

Slik regelverket er i dag passer det kanskje for børsnoterte selskaper og for selskaper som har en etablert, likvid markedsverdi på sine aksjer. Regelverket er imidlertid ødeleggende for oppstartsbedrifter. Norske selskaper stiller bakerst i køen når de skal rekruttere talenter og ikke kan bruke opsjonsordninger som ellers er vanlig internasjonalt.

Tikkende skattebombe for en suksessbedrift

Vi heier på suksessbedrifter. Det er dessverre alt for få gründerne som faktisk lykkes internasjonalt og som setter Norge på verdenskartet. Men de finnes. Da er det så tragisk at skattereglene oppfattes som unødvendige hindre og i mange tilfeller er direkte ødeleggende for at vi skal skape – og beholde – slike bedrifter i Norge.

Forklaringen er som følger: De som etter mange års blodslit og forsakelser bygger seg etterhvert en anseelig formue – på papiret. Ubønnhørlig kommer formuesskatten som jeg skrev om i denne artikkelen.

Gründeren har ofte i praksis ikke noe annet valg enn å realiserer en gevinst. Samtidig har dette blitt en tikkende skattebombe for bedriften – og et hinder på veien mot internasjonal suksess.

Årsaken til dette ligger i den latente arbeidsgiveravgiften.

Om en tenkt suksessgründer realiserer en gevinst på 100 millioner kroner må bedriften svare 16.7 millioner i arbeidsgiveravgift.

Se for deg en norsk bedrift som har gjort suksess og brukt opsjoner for å tiltrekke seg de beste. Opsjonene kan typisk innløses innen en viss tid, kanskje noen år frem i tid. Ofte er det slilk at nøkkelpersoner opparbeider seg opsjoner over tid. Denne norske suksessbedriften er imidlertid avhengige av internasjonale investorer for å lykkes videre. Ikke nok med at balansen til selskapet viser en latent  skattekostnad, investorer må også forholde seg til en teoretisk, fremtidig skattekostnad. De investerer i selskapet fordi de har tro på en sterk verdistigning. De vil, som de fleste profesjonelle investorer være opptatt av at nøkkelpersoner fortsetter i selskapet og ønsker gjerne at disse har opsjoner. Særnorske regler gjør imidlertid at nøkkelpersonene behandles annerledes enn aksjonærene. Brukes opsjoner, vil gevinsten på disse beskattes som arbeidsinntekt. I tillegg skattelegges bedriften med 16.7 % i arbeidsgiveravgift.

Kanskje ikke rart at internasjonale investorer ser til Sverige og andre land når de skal investere i potente oppstartsvirksomheter?

Slik kan regjeringen hjelpe gründere med nye opsjonsregler

  1. Lag et regelverk som fremmer bruk av opsjoner til ansatte i oppstartsvirksomheter uten at dette utløser skatt som arbeidsinntekt.
  2. Se på eventuelle gevinster ved salg av innløste aksjer som finansinntekt – som i dag ved beregning av gevinst
  3. Beregnes eventuelle gevinster som finansinntekter, skal bedriften heller ikke svare arbeidsgiveravgift
  4. Beskatning av gevinster som følger av innløsning av opsjoner skattlegges først i det gevinsten realiseres. (Ikke som i dag, når opsjonen innløses, selv om aksjene ikke selges.) 

Poenget er at gründere gjerne betaler skatt. Og mer enn gjerne om forretningsideen realiseres som en suksess. Utfordringen er å skattelegge dette på riktig tidspunkt. Jeg mener at gründerbedrifter skal behandles annerledes enn etablerte selskaper og i alle fall annerledes enn børsnoterte selskaper. Slik jeg har skrevet om i mine tidligere artikler så fremmer ikke dagens skatteregler innovasjon og entreprenørskap. Om regjeringen mener alvor med sin satsning på gründere, klarer Finansdepartementet å finne et regelverk som begrenser de meste kreative unntakene fra hovedregelen: Å gi gründere et håndslag og drahjelp med det viktigste virkemiddelet: skattepolitikken.

Om opsjonsbeskatningen.

Fra og med inntektsåret 1991 ble det innført særlige regler om beskatning av opsjoner. Opsjonene skulle ikke beskattes ved tildelingen, med ved innløsning eller salg.

Fra og med inntektsåret 1996 ble det innført nye regler om beskatning av “opsjoner i arbeidsforhold”. De nye reglene innebar at fordelen ved en opsjon i arbeidsforhold lønnsbeskattes allerede ved ervervet av opsjonen.

Stortinget besluttet i 1999 at opsjoner under 600 000 kroner ikke skulle beskattes i ervervsåret. Hele gevinsten ved salg eller innløsning av opsjonen skulle imidlertid beskattes som lønn. Vilkårene var bl.a. at minst en firedel eller minst fem av de heltidsansatte i bedriften skal få tilbud om opsjoner.

I  juni 2000 ble det igjen gjort endringer slik at skatteplikten ved erverv av ikke-børsnoterte opsjoner i arbeidsforhold avvikles. Hele gevinsten ved innløsning eller salg av opsjonen beskattes som lønnsinntekt og inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Opsjoner skal beskattes ved tildelingen. Gevinst ved senere innløsning eller salg av opsjonen behandles også som lønnsinntekt.

Regjeringen Bondevik II endret reglene fra at  ikke-børsnoterte opsjoner i arbeidsforhold først lønnsbeskattes ved innløsning eller salg av opsjonen. Den skattepliktige fordelen ved innløsing eller salg av opsjonen kan beregnes som om den er opptjent over opsjonens løpetid. Endringen innebar også redusert særskilt arbeidsgiveravgift (12,5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift over 16 G) og/eller redusert toppskatt.

For inntekståret 2002 ble det gjort endringer slik at skatt ved innløsning beregnes til det beløp som skatten ville ha utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et like stort beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret. (Om skatten blir lavere ved slik beregning enn ved ordinær skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret.)

Kilder: Finansdepartementet. 

Søk på “opsjoner” på www.regjeringen.no gir ikke mindre enn 727 treff i dokumenter.  “opsjoner i arbeidsforhold” begrenser det til 52 dokumenter, hovedsakelig funnet hos Finansdepartementet.

Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret. Regjeringens pressefoto.

Er du førstegangsgründer og har en oppstartsbedrift i magen? ta gjerne kontakt med meg på [email protected] eller ring meg på 97512077 om du vi slå av en prat. Uansett hvilken forretningsidé du har, så øker du sjansene om du har en digital strategi fra dag én og er god på nett. Les gjerne min guide «5 steg til en digital strategi som virker» som du kan laste ned her.  Se også «Hvordan verdivurderer du en oppstartsbedrift» som du kan laste ned her

 

Andre artikler i denne serien

4 skatteskjerpelser som rammer små gründere hardt

Først lykkes gründeren, så smeller formueskatten

Hvorfor skal fattige gründere låne finansministeren penger?

About Author

Jan Sollid Storehaug har 30 års erfaring som leder av norske og internasjonale IT selskaper. Han holder foredrag om teknologi, innovasjon og entreprenørskap og er mentor for gründere. Jan har vært adm.dir og styreleder og deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper: UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. I 1984 etablerte han UNIC-Gruppen AS, Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet. Jan når du på 97512077 eller e-post: [email protected]

Leave A Reply