Er Internett en selvfølge? Fortsatt har 4 milliarder mennesker ikke tilgang 

0

Våre fem barn vokser opp med Internett som en selvfølge. I skrivende stund er vi på vei til Bangkok. I trillekoffertene ligger laptopper, nettbrett og smarttelefoner. Internett er nødvendig og ønsket. En offline ferie frister ikke. I en aktiv start-up periode er det også umulig. For oss er det en velsignelse å dra på ferie der bøker, musikk, magasiner, aviser, nettbank og hilsener hjem er godt ivaretatt av digital teknologi.

Digitaliseringen har vært merkbar de siste 20 årene. I min gründertid på 90-tallet jobbet jeg sammenhengende uten ferie. Flere år på rad. I dag er det enklere å stikke av. Det er enklere å tilbringe tid hjemme hos familien. Så fremt du aksepterer at jobb og fritid sklir sømløst over i hverandre. Ombord på flyet er vi på vei til en helt annen verden. Jeg håper også barna vil reflektere over denne store forskjellen.

I vår rike del av verden diskuterer vi hvilke digitale trender som har størst innflytelse på samfunnsutviklingen. Tilgang til Internett er en selvfølge. Vi snakker om datakraft, sensorer, cloud computing og kunstig intelligens. 

For hva er realitetene? Jo, 60 prosent av verdens fattigste befolkning har fortsatt ikke Internett og 1,4 milliarder kjemper for å få elektrisitet. Vi tar det nesten for gitt at verden er på nett. Det er den ikke. I store deler av verden har ikke Internett eller cloud-basert teknologi noen påvirkning til å skape en bedre verden. Det er helt andre faktorer som styrer og påvirker samfunnsutviklingen i land der dette mangler. Religion, nasjonalisme, ekstrem fattigdom, naturkatastrofer, fundamentalisme og holdninger til menneskerettigheter er kanskje de områdene som påvirker livskvaliten til flest mennesker på jorden. Ikke Internett.

LES OGSÅ: Internett øker forskjellen på fattig og rik

Vi er vitne til bestialske kriger i vår globale landsby, for å bruke et begrep fra den digitaliserte delen av verden. Nettet har gjort verden mindre og har skapt helt nye muligheter for å angripe et globalisert marked. Samtidig kommer også ondskapen tettere på oss. Derfor er kampen om å få mobilt bredbånd ut til 2,5 milliarder av verdens befolkning et enormt viktig arbeid. Flere må få en stemme. Flere må bli hørt og flere må få tilgang til informasjon om hvordan vi sammen kan bygge en bedre verden. God kommunikasjon og muligheten til å kommunisere er viktige bidrag til å demokratisere verden.

I dag er det i hovedsak den rike del av verden som digitaliseres og blir teknologisk sterke. Denne skjevheten skaper enda større ulikheter mellom den rike og den fattige delen. Teknologi kan tilføre kunnskap og teknologi kan spille en viktig rolle i mange frigjørings- og demokratiseringsprosesser, men den gjør ikke det så lenge 60 prosent av verden ikke er på nett. Internett er en effektiv kanal for å sette fokus på områder der verden trenger hjelp. Gjennom sosiale medier kan viktige budskaper spres og forhåpentligvis også bidra til en endring. En organisasjon som behersker den digitale kommunikasjonsformen er Word Food programme gjennom videoen 805 Million Names med fotballspilleren Zlatan Ibrahimović. Den gikk viralt i sosiale medier. Se gjerne den sterke Youtube-videoen.

Hver og en av de 805 millioner mennesker som lider av sult har et fornavn, en stemme, en historie å dele, er budskapet i denne franske filmen. Internett blir en viktig distribusjon for å få budskapet ut til den delen av verden som har mulighet til å hjelpe. Det gode innholdet gir gåsehud-faktor og skaper engasjement og delinger. Nett-teknologien har så vidt startet, men skjevhetene i verden vokser også raskere og raskere. Tror du videoen til World Food Programme har effekt? Tror vi at Internett og teknologi kan hjelpe den store delen av verdens befolkningen som lider? Ikke bare de som hver dag dør eller som risikerer å dø av sult, men som lever undertrykt i diktaturer og må bøte med livet for retten til å uttrykke seg fritt.

Det er da vi forstår at Internett bare er i sin barndom.

Det er den rike delen av verden som digitaliseres, men de øvrige 60 prosentene av verdens befolkning ikke er på nett. De står ikke engang på startblokken. (Kilde til statistiske tall: http://www.internetworldstats.com).

About Author

Adm. dir ESV Digital, Nordic. Styreleder i Boostcom Gruppen, Dot Global og EnerWE. Medlem av konsernstyrene i Polaris Media ASA, Europris ASA og Eika-Gruppen. Advisory Board for Europris ASA, Aftenposten, Eika Kapitalforvaltning og Ocean Hub. Medlem av kulturministeren og næringsministerens næringspolitiske råd. Var også medlem av Regjeringens ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere NRKs fremtidige finansieringen (2016). Etablerte Digital Hverdag i 1993, i dag børsnotert under navnet Bouvet ASA. Mentor for CEOs innen teknologi og start-ups. Tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Abelia kåret henne nylig til en av de fremste IT-kvinnene i Norge.

Leave A Reply