5 smarte forretningsmodeller gründere kan lykkes med

0

Gode forretningsmodeller må til for å lykkes. For dagens unge gründere er det delingsøkonomien som får mest oppmerksomhet. Den kan virke radikal og skremmende, men i bunn og grunn er den ganske så tradisjonell. Mellom-mann-økonomien er ikke noe nytt. Vi kan heller stille spørsmål om agenter og kommisjoner er en bærekraftig modell i en fremtidig digital verden.

Mellommennene ble spådd en rask død da Internett festet grepet. I dag er det eneste sikre at ingen forretningsmodeller er statiske. I løpet av året vil vi mest sannsynlig oppleve at dagens innovatører forstyrres av nye aktører. Neste generasjon delingsøkonomi er allerede på tegnebrettet. Gründere og innovatører har mye å glede seg over. Nye konsepter vil poppe opp rundt delingsøkonomien. Om ikke lenge vil regulatoriske løsninger ligge i selve koden. Noe av denne æren kan vi kreditere vår egen skattedirektør. Hans Christian Holte er i ferd med å finne løsninger i fellesskap med Uber. Når dette foreligger vil det skape et enda større mulighetsrom for digitale entreprenører.

Uber har slått ned historiske vegger og vi kommer til å se en enorm vekst av selskaper som vil følge deres forretningsmodell. Ikke minst vil det inspirere mange entreprenører. Dette er tjenester som appellerer sterkt til forbrukere som synes dagens tjenester er for dyre. Forbes har anslått at størrelsen på delingsøkonomien er ca 40 milliarder dollar og mener den vil vokse med 25 prosent i året. Forfatterne av boken What´s Mine is Yours mener at dette anslaget er for lite, og at økonomien er minst er tre ganger større.

Bente Sollid Storehaug

Bente Sollid Storehaug, adm. direktør i ESV Digital, Nordic. Styremedlem i flere børsnoterte selskaper.

Internett har endret mange bransjer og forretningsmodeller de siste tyve årene. Mobiloperatørene opplevde at deres forretningsmodeller ble overtatt av teleoperatørene. Nå innser en samlet bilbransje – med god grunn – at deres forretningsmodeller trues av store teknologiselskaper. Forretningsmodellen forteller om din virksomhet er i stand til å skape verdi for kundene. Den forteller også om du er i stand til å skape noe kundene ønsker, hvordan du levererer verdien og deretter hvordan du skal tjene penger.

Å utvikle gode forretningsmodeller er ofte den mest krevende oppgaven gründeren må løse. Mange gründere famler når det kommer til selve forretningsmodellen. Møtet med kunden og markedet blir en brutal opplevelse. Når forretningsmodellen ikke fungerer bør modellen justeres. Noen ganger er det ikke de helt store endringene som skal til før gründeren kan gå ut i markedet og tilby fordeler kunden lettere omfavner.

Det er alltid lærerikt å studere digitale forretningsmodeller som lykkes i markedet. La ikke velfungerende modeller bli en fasit eller sovepute. Husk at ingen forretningsmodeller er statiske.

5 modeller som har gitt gründer-suksess

Dette er ikke ment som en uttømmende liste, men jeg trekker frem noen eksempler som både er dagsaktuelle og som har fått god mottagelse i markedet.

  1. SPOTIFY-modellen

Spotify gikk i markedet med følgende verdiforslag; vi gir kundene gratis musikk, samtidig skal vi tjene penger på det. Om lag 90 prosent av Spotify kundene streamer musikk gratis, mens de sporadisk eksponeres for lyd- og tekstannonser. De resterende brukerne betaler en månedlig avgift for premium-tjenesten som tilbyr mobil streaming, ingen reklame og noen andre oppgraderte funksjoner. Bærekraften i denne modellen vil også utfordres på sikt, men så langt har Spotify fått over 100 millioner aktive brukere. Hva kan en gründer lære av dette? Spotifys forretningsmodell tilbyr alternativer. Det har vært viktig for Spotifys evne til hele tiden å rekruttere nye brukere.

  1. B2B modellen

Mange start-ups innenfor den digitale økonomien fokuserer på deg og meg som enkelt-kunder. Uber og Airbnb gjør også det – enn så lenge. DnB startet med enkeltkundene når de lanserte Vipps. De sosiale medieaktørene har laget kanaler for privatbrukeren. Nå kommer imidlertid Facebook at Work, som er en løsning for bedriftsmarkedet. Mens Dropbox henvendte seg til enkeltkundene gikk eksempelvis Box.net mot bedriftsmarkedet. Treffer du med et verdiforslag og forretningsmodell som passer for B2B markedet frir du også til en kundegruppe med langt større kjøpekraft. Ideen din kan oppnå langt større lønnsomhet i B2B enn i B2C-markedet.

  1. CUTTING EDGE modellen

Sammen med Pål Petersen bygger jeg opp ESV Digitals nordiske satsing ved hjelp av denne modellen. Internasjonalt er ESV et 360 grader digitalt byrå som leverer tjenester og teknologi i hele verdikjeden for digital markedsføring og digitale mediekjøp. Det var uaktuelt for oss å etablere en virksomhet med tilsvarende modell i Norden. Vi ønsket å bygge et nytt konsept og rigge et selskap som ikke bare hadde ESV teknologi, men også andre teknologier. Dermed gikk vi i markedet med en ny hybrid, et nytt og annerledes verdigrunnlag. Fra ESV skar vi ut selve indrefileten, nemlig datadrevet attribusjon. Ved å kombinere denne teknologien med personaliseringsteknologi fra Cxense og analyse-teknologi, som kartlegger påvirkningen mellom online kanaler og fysiske butikker, har vi et annerledes verdiforslag enn vår internasjonale med-aksjonær. Vi spesialiserer oss og rendyrker et område innenfor digital analyse og markedsføring. Timingen er perfekt og vekstprognosene er bratte frem mot 2020. Store virksomheter har ofte lønnsomme nisjer. Nye markedsmuligheter kan åpne seg ved å sette disse produktene og tjenestene inn i ny kontekst. Er det innovasjon? Ja, det er i aller høyeste grad tjeneste-innovasjon. Digitaliseringen vil skape nye bærekraftige hybrider.

  1. VELDEDIGHET modellen

Disse modellene skal gjøre det givende for en kunde å kjøpe et produkt. Veldedighet er en del av konseptet. Det kan virke enkelt å introdusere veldedighet som en del av forretningsmodellen, men kunder kjøper ikke dette budskapet uten at det er troverdig. Selger du vann på flasker kan det f. eks være troverdig å lage en forretningsmodell hvor eks antall kroner går til et rent-vann-prosjekt i Afrika. Det er ingen selvfølge at kundene skal være enig. Du skal ha høy grad av tillit for å lykkes med denne modellen. Tom´s Shoe er et annet eksempel på denne modellen. De gir bort et par til fattige for hvert par de selger, mens det norske selskapet Stormberg har bygget merkevare rundt samfunnsansvar.

  1. GAMIFICATION modellen

Enkelte virksomheter velger å innføre spill-taktikk i sin forretningsmodeller. Ulike former for bonuser som engasjere kundene til å forhåndsbestille ulike produkter er eksempler på forretningsmodeller som låner taktikker fra spillverdenen. Du kan kjøpe deg gradvis opp i verdikjeden. Nye muligheter, tilbud og bonuser låses opp etter hvert.

Våger du å tenke annerledes og utenfor boksen?

Jeg følger mobiloperatøren Softbank med stor interesse. Softbank er Japans svar på Telenor og de lever virkelig opp til sitt rykte Expect the unexpected. Eieren Masayoshi Son er Japans rikeste mann og for noen år siden overtok han amerikanske Sprint for over 20 milliarder USD. Softbank er i dag en av verdens mest innovative leverandører av tele- og Internett-tjenester. Softbank eier også en tredjedel av aksjene i kinesiske Alibaba og mer enn 40 prosent i Yahoo Japan. De er en global Internett-innovatør. De første milliardene tjente Son på Yahoo i Internetts tidlige barndom. Dagens verdier er skapt både på teft og stor vilje til å ta risiko.

Det er mange amerikanske, koreanske, japanske og kinesiske navn på listen over verdens mest innovative selskaper. Disse selskapene utnytter alle driverne i den raskt voksende nettøkonomien og det digitale taktskiftet som mange bransjer merkbart opplever.

Ikke uventet er alle disse innovatørene er digitalt sterke.

Bente Sollid Storehaug holder foredrag om entreprenørskap og egne gründererfaringer.

About Author

Adm. dir ESV Digital, Nordic. Styreleder i Boostcom Gruppen, Dot Global og EnerWE. Medlem av konsernstyrene i Polaris Media ASA, Europris ASA, Eika-Gruppen og The Future Group. Advisory Board for Europris ASA, Aftenposten, Eika Kapitalforvaltning og Ocean Hub. Medlem av kulturministeren og næringsministerens næringspolitiske råd. Var også medlem av Regjeringens ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere NRKs fremtidige finansieringen (2016). Etablerte Digital Hverdag i 1993, i dag børsnotert under navnet Bouvet ASA. Mentor for CEOs innen teknologi og start-ups. Tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Abelia kåret henne nylig til en av de fremste IT-kvinnene i Norge.

Leave A Reply