Annerledes-livet som gir påfyll av krefter

2

Vi har startet opp årets Hvaler-sesong. Våren har kommet langt i Bølingshavn, og småbruket stilte ikke et eneste spørsmål hvorfor vi ikke dukket opp som vanlig i februar. Det har vært en hektisk vinter. I dag fikk vi smaken på det gode livet igjen. Her skal vi tilbringe helgene fremover, sommeren og fridager et godt stykke ut på høsten.

Drivhus og kjøkkenhage skal fylles opp med mer enn 50 ulike urter og grønnsaker. Kanskje mer. Dessuten skal poteten i jorda. Straks skolen er over, flytter vi åtte høner, rottweiler-Ferro, pus, åtte chinchillaer, skilpadden og fem barn til annerledes-livet i Bølingshavn. Et småbruk betyr mikro gårdsarbeid hver eneste dag, men det er en form for annerledes-jobbing som gir gode krefter og mye begeistring. Etter såing og utplanting kommer innhøstingen. Det finnes ikke noen større glede enn et middagsbord hvor torsken er selvfisket, poteter og gulrøtter er selvdyrket og eggene i eggesmøret er hentet fra hønsehuset. Et deilig bord med sommerblomster fra egen hage. Det er slike sommerdager hvor annerledes-jobbingen virkelig betaler seg. Det enkleste er helt klart det beste.

Tro meg, det gir mye livskvalitet å eie åtte høner. De bor i Oslo om vinteren. Som hønemamma er jeg overbevist om at de nå gleder seg til et frittgående liv på Hvaler. Det er ikke det samme å flakse over gjerdet og spankulere inne på Vestre Gravlund. Det er mer spenning i Bølingshavn, dessverre er det også et farligere liv. Det er ikke alltid samme antall høner som returnerer til Oslo når sommeren er over. Grevlingen og minken er grusomme lystmordere, reven stikker gjerne av gårde med én høne og hauken stuper ned og tar én der og da. Grevlingen og minken dreper alle. Derfor er rottweileren konstant på grevlingjakt.

Å komme til Bølingshavn gir krefter. I dag var det ekstra godt å komme ned. Gresset er grønt, frukttrærne står i blomst og ugresset er på vei opp. Det er ikke mye vi rekker denne helgen, men nok til at vi starter neste uke med skit under neglene. Fingertuppen er øm etter klippingen av rosebuskene. Når den treffer tastaturet minner den meg om at livet er mer enn bits and bytes.

To tilværelser med store kontraster

Det bringer tankene over på hverdagslivet i Oslo. Det er vanligvis travelt. Jeg har mange ganger ønsket meg fire armer, dobbel arbeidskapasitet og enda bedre tid. I flere år har jeg levd i den villfarelse at multitasking var løsningen for å få saker og ting unna. Jeg ville ikke engang høre på ekspertene som mente at det var helseskadelig. Jeg mente det reddet hverdagen. Det tror jeg ikke lenger.

Jeg har et kontrastfylt liv. I Oslo jobber jeg som digital direktør. Denne helgen er vi på småbruket på Hvaler. Jeg kan legge fra meg digitale strategier og rusle opp til drivhuset. Om sommeren er hønene med. Da kan jeg hente dagens frokostegg. Hver eneste sommerdag tenker jeg; for en sanselig opplevelse. Disse ”annerledes-øyeblikkene” gir meg en følelse av at livet ikke bare er stress, tempo og stramme tidsfrister. Jeg vil påstå at disse minuttene alene er nok til å gi meg et annet perspektiv. Jeg dyrker det og skeier ut med å svinge innom drivhuset på veien tilbake. Toppen av lykke er å hente en klase cherry-tomater og en agurk som ikke holder EU-standarden. Den er til gjengjeld dyrket med kjærlighet av min egen mann. I yngre dager ville jeg ha multitasket midt oppe i all denne skjønnheten. Sendt en epost på veg opp til hønene eller svart på en henvendelse. Det er først i dag jeg ser verdien av å gjøre denne morgenstunden til dét den er. En eksotisk liten opplevelse som står seg aller best alene. Uten forstyrrende digitalt mas.

Livet i Oslo er annerledes. Hønene er riktignok med til byen. De legger eggene sine ikke langt fra kjøkkenet, men det er allikevel jobb, skole og barnehage som tar mesteparten av dagen. Vi har plikter, oppgaver og lekser. Det er lett å falle for fristelsen til å multitaske. Sakte, men sikkert har jeg skjønt at det er ikke der effektiviteten ligger. Den ligger i kunsten å ta én ball om gangen. Jeg har blitt veldig god på å gjøre én ting om gangen, gjøre den ferdig, sette punktum og avslutte. Er det noe som kommer med alderen, mammarollen eller er det en dyd av nødvendighet når ballene er så mange? Baller som ikke treffer kurven har liten verdi, men lander de på en god måte er de som regel gull verdt.

Online mer enn gjennomsnittet

Som mamma skjønner du raskt at det ikke er en løsning å multitaske med mange barn tilstede. Du blir stresset, mindre tålmodig og du ender med mange halvferdige prosjekter som stresser deg mye mer enn det ene du kan avslutte med  tilfredshet.

Joda, jeg er online – mye mer enn gjennomsnittet. Men, jeg snakker lite i telefonen. Jeg foretrekker tastaturet. Å snakke i telefonen er en av de største tidstyvene i mitt liv. Da flyr minuttene avgårde før du vet ordet av det. Å gi et svar på sms, chat, skype eller epost er effektivt og avklarende. Èn ball mindre i luften. Etter at barna kom til verden har jeg fått et større helikopterperspektiv på tilværelsen. Er det mammarollen som gir den evnen? Eller er det alder og erfaring? Tenk om jeg hadde hatt den samme evnen i yngre dager. Før barna kom til verden hadde jeg stort sett bare meg selv å ta hensyn til. Jeg strakk kveldene og det var ikke så viktig om ikke alt ble ferdig på dagtid. Jeg hadde jo hele kvelden i tillegg. Det er umulig i dag. Nå er det fem barn, middag, fritidsaktiviteter og leggetid som venter i de hellige ettermiddagstimene. Når roen senker seg tar jeg pulsen på min egen tilværelse. Er vi ajour til neste dag? Fungerer vår selvutviklede logistikk er det utrolig hvor mye positiv energi du kan ta med deg over til neste dag. Er det kaos og uoversiktlig blir dagen og mestringfølelsen deretter.

Før trodde jeg multitasking var redningen på en travel hverdag. Så feil kunne jeg altså ta. I dag er det å gjøre én ting om gangen. Gjøre oppgaven ordentlig og gjøre den ferdig. Kjenne på følelsen av å ha lagt enda en ball opp i den berømmelige kurven. Ikke la deg stresse av at det er mange baller i luften. De skal uansett ikke tas ned samtidig. Tenk etter, det er mange som kan vente på tur.

Multitasking er for datamaskiner

Multitasking er for datamaskiner. Ikke for oss mennesker. Du får gjort mye mer om du er konsentrert i øyeblikket og har en god tilstand av flyt. Når jeg skriver disse blogginnleggene leter jeg alltid etter tider på døgnet hvor jeg er i flyt. Da skriver jeg raskere, bedre og jeg kan sette punktum og være fornøyd. I dag våknet jeg med tanken på alt som skal gjøres denne uken. Jeg vet nå; jeg blir ikke mer effektiv av å gjøre flere ting på én gang. Jeg tenker på hønene i Bølingshavn hver gang jeg lykkes med å være tilstede i øyeblikket.

Det var turene opp til hønsehuset som fikk meg til å tenke annerledes. Jeg hadde levd et liv fullt av distraksjon. Hele tiden avbrytelser. Mange mennesker å forholde seg til. Mange baller på én og samme tid. Jeg trodde multitasking var svaret, men i virkeligheten hoppet jeg bare fra den ene oppgaven til den andre. Det gikk ut over min konsentrasjonsevne. Uten at jeg forsto det. I dag kjenner på tilfredsheten over å ta én oppgave av gangen. Jeg har bedre kapasitet, jeg er mer fornøyd. Det er også lettere å gjøre feil når tempoet er høyt.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

About Author

Adm. dir ESV Digital, Nordic. Styreleder i Boostcom Gruppen, Dot Global og EnerWE. Medlem av konsernstyrene i Polaris Media ASA, Europris ASA og Eika-Gruppen. Advisory Board for Europris ASA, Aftenposten, Eika Kapitalforvaltning og Ocean Hub. Medlem av kulturministeren og næringsministerens næringspolitiske råd. Var også medlem av Regjeringens ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere NRKs fremtidige finansieringen (2016). Etablerte Digital Hverdag i 1993, i dag børsnotert under navnet Bouvet ASA. Mentor for CEOs innen teknologi og start-ups. Tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Abelia kåret henne nylig til en av de fremste IT-kvinnene i Norge.

2 kommentarer

  1. Ikke ofte jeg kommenterer, så dette får være unntaket..
    Befriende og deilig bloggpost.
    Håper jeg en dag får anledning til å ha et lite krypinn på Hvaler.
    Med eller uten høner.
    Man puster rett og slett bedre på Hvaler.
    Og så lenge man gjør en ting om gangen, puster man også bedre.
    Snakker minst mulig i telefon jeg også. Mest effektivt.
    Har derimot flere møter via Skype og FaceTime enn før. Det er også effektivt.
    Og miljøvennlig.

    Kos dere videre på Hvaler. Nå skal jeg snart ut av sengen og ned til SoHo i NYC en tur.
    Kanskje svi av noen kroner på Apple Store, og utover det suge til meg inntrykkene fra konkurranseatmosfæren.

    Vennlig hilsen, Hans-Petter

Leave A Reply